Gundula Sharman er vant til å ri i de skotske åsene, som hun sier ligner mye på de norske fjellene på denne tiden av året, men akkurat det å ri sammen med over 100 andre firbeinte venner, har hun aldri prøvd før.

En kjempestor takk til Kari Anzjøn for å stille opp som intervjuer! Hun gjorde en fantastisk jobb!

Rett utenfor stallen, med vakker utsikt over Mjøsa og golfbanen ligger nå en av landets flotteste ovalbaner!

FEIF standard og egen dam
Underlaget til banen ble gravd ut høsten 2025, etter at kommunen endelig ga grønt lys for arbeidet. I mai i år sto den nye ovalbanen ferdig.

Banen er bygget etter FEIF-standard når det gjelder lengde, bredde og doseringer. Entreprenør for arbeidet har vært Jonas Halvorsen, sønn av Sleipnir-bautaene Terese og Ingar Halvorsen.

På innsiden av ovalbanen ligger en 20 x 40 meter stor ridebane, og det er også anlagt en dam.
– Vi gleder oss veldig til at dammen skal fylles opp med regnværet mot høsten.

Den nye banen er det foreløpig siste kapitlet i en gårdshistorie som startet med ganske andre fasiliteter.

Fra plaststolper til komplett hesteanlegg
Kasper og Håvard flyttet til Moelv og Fjelstad Gård i 2021, etter at Kasper og familien i flere år hadde lett etter drømmeplassen. Målet var å finne en allsidig gård med plass til at alle kunne drive med sine prosjekter, ikke bare hest. Selv om de innrømmer at hestene og golfbanen tar opp det meste av plassen.

Før flyttingen hadde de leid og drevet en stall i halvannet år, og med på flyttelasset til Moelv fulgte en hel flokk med hester.

Men gården var langt fra klar til å ta imot dem.

Sist det hadde vært dyr på gården var på 1960-tallet. Nå skulle det plutselig gjøres plass til fire voksne hingster, ridehester og avlshopper med føll.

I den store låven var det et gammelt fjøs med kuinnredning i betong,
– De første månedene gikk med til å rydde og pigge ut den gamle kuinnredningen.

Hele  sommeren gikk med, og i slutten av august hadde de endelig fått på plass seks bokser slik at de første hestene kunne flytte inn.

Forholdene var fortsatt ganske primitive. Vannet kom fra en tusenliters tank på utsiden, og lys hadde de heller ikke.

– Vi var hellig overbevist om at vi var klare til jul!

Det sto heller ikke en eneste gjerdestolpe i bakken. Hestene fikk paddocker i forskjellige varianter med plaststolper rundt epletrær og det som ellers kunne brukes i den gjengrodde hagen.

Hagen var faktisk så gjengrodd at det måtte skogsmaskin til på tunet for å rydde opp og få frem utsikten over Mjøsa forteller Håvard.

Litt etter litt
Siden den gang har gården blitt bygget opp gradvis, samtidig som den har vært i drift.

Mot våren 2022 kom 12 nye bokser på plass, sammen med vegger til pauserom og salrom. Fortsatt måtte vann bæres i kanner til alle boksene, før det etter hvert ble lagt opp drikkekar og bygget vaskespilt og WC.

– Etter en oppbyggingsfase lærer man å sette pris på alle ting man tar for gitt i en ferdig stall!

Hver høst siden flyttingen har det også blitt bygget leskur til utegangene for unghopper, unghingster og avlshopper. Da de endelig trodde de var ferdige med leskurene, begynte neste prosjekt: fôringstak slik at hestene kan spise rundball under tak.

Hovedstallen har samtidig blitt utvidet med tørkerom, komplett kjøkken og to salrom for oppstallører.

Ovalbanen var et langsiktig mål
En ridebane ble anlagt allerede i 2021, men den ble både kortere og mindre enn planlagt, blant annet fordi de støtte på naboens strømforsyning. Parkeringsplassen som ble gravd ut foran stallen samme år, har derfor også fungert som ridebane.

Men ønsket om en ordentlig ovalbane har vært der lenge.

– Vi har i mange år jobbet mot å få laget ovalbane, og i fjor høst fikk vi godkjenning av kommunen til å starte arbeidet.

Nå er den endelig på plass, samtidig som resten av anlegget fortsetter å vokse.

Parallelt med byggingen av banen er kapasiteten utvidet til 27 stallbokser og 600 kvadratmeter lokaler i låven.

– Vi ser derfor frem til mer kurs og andre spennende aktiviteter her hjemme sier Kasper og Håvard. 

Har funnet seg godt til rette i Moelv
I dag driver de med innridning og trening, noe salg av hest, oppstalling og undervisning. I tillegg avler de litt og får fra 3-6 føll hvert år. 

Og det er ikke bare fasilitetene på gården som har utviklet seg siden flyttingen i 2021.

– Det er mange islandshestfrelste på Hedemarken, og vi har fått et fantastisk miljø med oppstallører, naboer og samarbeidspartnere, to lærlinger og stortrives i Moelv.

Fra vann i tusenliters tank, plaststolper rundt epletrærne og en låve full av gammel kuinnredning har det på fem år vokst frem et omfattende hesteanlegg. Med den nye ovalbanen ferdig ligger forholdene nå til rette for et nytt kapittel på gården.

Fjellfestivalen byr på lange rideturer, sosialt samvær og opplevelser i fjellet. For flere av årets deltakere har festivalen allerede rukket å bli en tradisjon.

Ann-Merethe Rønning fra Nannestad er med for tredje gang. Etter opplevelsen i fjor var det ikke vanskelig å bestemme seg for å melde seg på igjen.
– Jeg har vært på Fjellfestivalen to ganger før, var der i fjor også, og synes det var så artig at jeg meldte meg på i år også. Turene i det terrenget er jo noe helt annet enn turer her nede hvor jeg bor.

Det er ikke bare rideturene hun husker fra fjorårets festival.
– Jeg synes stemningen var helt magisk i fjor, med både turer, ettermiddager i teltet, minikurs og talentkonkurransen på kvelden på lørdagen.

Denne gangen blir det uten egen hest. Hesten hennes er foreløpig litt for ung til de lange turene i fjellet, synes Ann-Merethe, men planen er at den skal få være med senere.
– Hva jeg gleder meg mest til er vanskelig å si, men å ri tur i nydelig natur med gode venner kommer høyt opp på listen.

Har vært guide halve livet
Oda Tryterud er oppvokst på Sokna, men har de siste årene bodd og jobbet i politiet i Elverum. På fjellet er hun langt fra noen nykommer.

– Jeg har vært guide her oppe halve livet nå og kommer ikke til å gi meg med det første.

Den aller første Fjellfestivalen gikk hun glipp av, men siden har hun prioritert å få med seg alle.
– Jeg gleder meg hvert år!

Oda har tre voksne hester som bor på Sokna, men som brukes i rideferien på fjellet om sommeren. Når hun selv er der på jobb, rir hun Timbur.

For henne er menneskene en viktig del av festivalen.
– Det jeg gleder meg mest til er å tilbringe dagene sammen med kjente og kjære, og forhåpentligvis bli kjent med nye folk.

Begynte å ri i slutten av 40-årene
For Anne Terese Farbergshagen fra Næroset startet hesteinteressen da datteren ble med i Sleipnir og konkurrerte som barnerytter. Selv begynte Anne Therese å ri i slutten av 40-årene.

I år blir hennes fjerde Fjellfestival, og hun har med egen hest. Gubben er også med.
– Flott natur, avslappende stemning og masse hest. Det er godt miljø, koselig samling og nyttig informasjon.

Det er særlig rideturene hun ser frem til.
– Jeg gleder meg til oppholdet og lange rideturer i fantastisk natur.

Én opplevelse fra en tidligere festival har festet seg spesielt godt i minnet.
– Jeg var så heldig å få oppleve kvegdrift ett år, da et flokk dyr kom over fjellet og trengte hjelp til å komme seg i riktig retning over fjellet igjen. Fantastisk opplevelse!

En stor gjeng fra Gjerdrum
Hanne Lindgreen er 49 år og beskriver seg selv som hobbyrytter. I år deltar hun på Fjellfestivalen for tredje gang.
– Jeg synes dette er et topp arrangement for islandshestentusiaster på forskjellige nivåer og fra mange deler av landet.

Denne gangen kommer hun ikke alene. En stor gjeng fra Gjerdrum setter kursen mot fjellet sammen.
– Noen har egen hest, noen har leid hest og noen har nesten aldri ridd før. Så dette blir spennende.

Hanne trekker frem både det sosiale og rideterrenget når hun forteller hva hun ser frem til.
– Jeg gleder meg til felles lunsj på flystripa med diverse konkurranser og til felles samling om kvelden. Gleder meg også til det fantastiske terrenget det er å ri i.

Og værmeldingen får neppe avgjøre om helgen blir vellykket:
– Dette blir en topp helg uavhengig av vær!

Et av sommerens store høydepunkter
Hedda Aasen kommer fra Tingvoll på Nordmøre og har de tre siste årene jobbet på Kvistli om sommeren. For henne har Fjellfestivalen blitt et av de store høydepunktene i sesongen.

Hedda har vært med på Fjellfestivalen de siste årene, og det er særlig fellesskapet og stemningen som gjør at hun gleder seg til å komme tilbake.

– Det er ei helg fylt med god stemning, hyggelige folk og masse hestegøy.

– Det er nettopp den gode stemningen, fellesskapet og alt det morsomme som gjør at jeg gleder meg til å komme tilbake år etter år.

Egen hest har hun ikke, men på Kvistli har hun funnet en fast makker.
– Jeg er så heldig å ha en trofast makker i flokken på Kvistli, Taktur.

Når festivalhelgen nå står for døren, er det mye å glede seg til.
– Det jeg gleder meg aller mest til, er ei helg med masse hyggelige folk, god stemning, fine hesteopplevelser og selvfølgelig masse hestegøy!

Fjellfestivalen har blitt en familietradisjon
For Mie Bjune Gjeten fra Geita i Orkland i Trøndelag har Fjellfestivalen for lengst blitt en tradisjon. 42-åringen bor på gård og har en liten flokk islandshester, både unge og gamle. Hun avler også ett til to føll i året.

Årets festival blir hennes sjuende, hvis det ikke allerede har blitt enda flere.
Som i fjor reiser hun sammen med sin mellomste sønn Edvard på 12 år. Med på turen er også deres to ridehester, Hrókur fra Gjeten og María fra Bujord.

Det er særlig turene de ser frem til.
– Vi gleder oss aller mest til rideturene, ikke minst de hyggelige pausene der vi henter frem alskens godt fra saltaskene våre.

Men festivalen handler om mer enn timene på hesteryggen.
– Kveldsopplegget er også en høydare, det pleier å serveres god mat og det er alltid trivelig stemning i festivalteltet.

Mie er ikke i tvil om at de ønsker å fortsette tradisjonen.
– Fjellfestivalen har blitt en fast tradisjon for oss og vi kommer nok til å delta så lenge den avholdes!

Klar for sin første Fjellfestival
For Mariann Martinsson blir årets festival en helt ny opplevelse. 49-åringen fra Moelv har hatt islandshest i rundt 15 år. Hun har to barn, og deler hesteinteressen med datteren.

– Vi er heldige som kan dele den interessen sammen.

Mariann har aldri deltatt på Fjellfestivalen tidligere. Det var en venninne som fikk henne med denne gangen.
– Jeg har aldri vært på Fjellfestivalen før, men gleder meg veldig.

Kvistli kjenner hun likevel fra før, etter å ha vært der på stevne.
– Det blir hyggelig å møte mange med samme interesse og ri i nydelig natur. Har vært på Kvistli på stevne før, og det er en så fin plass.

På programmet er det flere ting hun ser spesielt frem til.
– Jeg gleder meg til clinics, suge til meg lærdom, sosialt samvær med god mat og musikk, og ikke minst masse fine hester.

Vant billetter og ble «helfrelst»
Kari-Anne Fehn Hollingsæter er 33 år, bor i Lier og er medlem av Stormur. Hun beskriver seg selv som hobbyrytter.

– Gjør litt av alt jeg og hesten syns er gøy, men ingenting på konkurransenivå.

At hun skulle oppdage Fjellfestivalen startet med litt flaks. I 2023 vant hun billetter gjennom turkonkurransen til Norsk Islandshestforening.

Det ga mersmak.
– Både jeg og venninnen min ble helfrelst, så vi kom tilbake i fjor også. Dette er et fantastisk arrangement, det er så mange ting som gjør at vi vender tilbake!

For Kari-Anne er noe av det spesielle ved festivalen at deltakerne kan ha svært forskjellig bakgrunn og erfaring.
– Jeg liker så godt stemningen og samholdet, det spiller ingen rolle hvor man er fra, hvor gammel man er eller hvilket nivå man rir på. Her er det felles opplevelser alle kan glede seg over.

Også naturen rundt Kvistli trekker henne tilbake.
– Turene i naturen rundt Kvistli er også helt magiske. Det er noe eget med å oppleve sånn natur på ryggen til en islandshest.

Kari-Anne har egen hest, men siden den foreløpig ikke er så reisevant, har hun valgt å leie hest på Kvistli hver gang hun har deltatt.
– Det har vært så moro å få bli kjent med forskjellige hester, og jeg syns Kvistli er så gode på å finne riktig hest til hver rytter. Det er kjempefine hester her, og de kjenner dem godt!

Nå venter nye dager i fjellet.
– Jeg gleder meg veldig til både spennende clinics og de guidede turene. Jeg har gledet meg i et år til å tølte igjennom fjellandskapet!

I år er det mye spennende på programmet.

Fra torsdag 20. til søndag 23. august inviterer Norsk Islandshestforening til Fjellfestivalen 2026 hos Kvistli Islandshester. Her står både lange rideturer, faglig påfyll, aktiviteter og sosialt samvær på programmet.

Festivalen starter torsdag med innsjekk, middag og sosialt samvær, før deltakerne fredag legger ut på en felles guidet ridetur på rundt seks timer. På kvelden blir det presentasjon av helgens program, kveldsmat, musikk og musikkquiz.

Lørdag har et fullspekket program. Dagen starter med en guidet ridetur på rundt seks timer. Underveis blir det lunsjpause på flystripa, med blant annet vanntølt, galoppløp og andre aktiviteter.

Etter rideturen venter flere faglige innslag. 

Det blir miniseminar om avl og et eget miniseminar om islandshesten, utstyr og biomekanikk. Embla Synnes Melbø fra Ravnhester holder clinic om positiv forsterkning, target og frihetsdressur, og det blir også clinic om Gæðingakeppni.

I tillegg står et av festivales høydepunkt, «Fjellfestivalen Got Talent» på programmet, før dagen avsluttes med middag, premieutdelinger, musikk og sosialt samvær.

Søndag rundes festivalen av med en litt kortere, guidet ridetur på rundt fire timer. Deltakerne er ventet tilbake fra turen cirka klokken 15.

Fjellfestivalen er åpen for alle venner av islandshesten, og programmet byr på en blanding av naturopplevelser, hest, kunnskap og sosialt fellesskap.

Her er programmet

Se nyttig info om arrangementet

Følg arrangementet på Facebook

Caroline er 36 år og opprinnelig fra Tresfjord, men har hatt base på Østlandet de siste 20 årene. I dag bor hun på Frøberg, hvor hun hjelper til i stallen.

Etter noen år med det hun selv beskriver som en grusom ridesperre, har hun endelig kommet seg tilbake på hesteryggen. Samtidig har hun begynt å snuse på avl.

– Jeg har begynt å avle litt, og det synes jeg er kjempespennende. Det har også vært en stor motivasjon for å finne tilbake til ridegleden.

En plass midt i begivenhetene
Selv om Caroline ikke har noen ambisjoner om selv å ri inn på banen i de store mesterskapene, elsker hun å være en del av dem.

– Jeg elsker å være med som groom. Det gir meg muligheten til å være med på de store mesterskapene, selv om jeg verken har rideferdighetene eller psyken til å konkurrere selv, sier hun med et smil.

I stedet kan hun konsentrere seg om det hun mener hun er best på.

– Som groom kan jeg gjøre det jeg er god på, ta vare på hestene og sørge for at Christina får fokusert på sine oppgaver.

Det har etter hvert blitt mange mesterskap. Det første virkelig store kom allerede i 2012, da Caroline jobbet for Christina på Island.
– Det første og største var vel Landsmót i 2012. I tillegg til stevner liker jeg veldig godt å være med og hjelpe til på avlsvisninger. Det er jo hestene vi har med dit som etter hvert legger grunnlaget for fremtidens konkurransehester.

Hestens behov kommer først
På mesterskap handler mye av Carolines jobb om å skape best mulige rammer rundt ekvipasjene.
– Jobben min dreier seg om å legge til rette slik at både hestene og Christina har alt de trenger for å prestere på sitt beste. Jeg passer på at hestene får i seg nok væske, spesielt når det er varmt, og at de får nok grovfôr. Samtidig prøver jeg å sørge for at Christina får fred rundt seg, slik at hun kan fokusere på de riktige tingene.

Under Nordisk mesterskap i Sverige hadde teamet en svært vellykket uke. Christina tok gull i B-flokk med Lukku-Blesi frá Selfossi og bronse i femgangskombinasjonen med Gulltoppur frá Selfossi.

For Caroline handler en lang mesterskapstur også om å kjenne hestene godt nok til å vite hva akkurat de trenger.
– Begge disse hestene er veldig reisevante, så vi hadde ingen utfordringer rundt turen. Jeg kjenner hestene godt, og sammen med Christina finner vi en god balanse mellom hvile og bevegelse.

Den største forskjellen fra hverdagen hjemme er tiden hestene tilbringer på stall.
– Hjemme hos oss er hestene vanligvis ute store deler av døgnet i store luftegårder. På mesterskap blir det naturlig nok mye mer tid inne, så da må vi passe på at de får beveget seg og holder humøret oppe.

Litt høy puls blir det
Men hva skjer med groomens egen puls når hestene hun har stelt, passet og forberedt skal inn på banen?
– Litt nervøs er man selvfølgelig alltid, og det kommer også an på hvilket mesterskap det er. Under VM-finalen i fjor hadde jeg nok langt over normal hjerterytme, ler hun.

Samtidig er tryggheten stor når hun vet at forberedelsene er gjort.
– Jeg vet at både hestene og Christina er på plass og klare når vi er ute og starter. Så stort sett er det bare gøy!

De to gutta hun hadde ansvaret for under Nordisk Mesterskap 2026 Margaretehof beskriver hun som ukompliserte reisekamerater, men helt uten særegenheter er de kanskje ikke.

– De er supersnille og hyggelige begge to. Det eneste må være at Gulltoppur har en «lydknapp» som ikke alltid går an å skru av. Han knegger og hyler gjerne litt. Blesi, derimot, tar livet helt med ro uansett hvor han er.

Landsmót-opplevelse som blir vanskelig å slå
Gjennom årene har Caroline fått være med på mange store øyeblikk, men én opplevelse står fortsatt i en særstilling.

– Ingenting vil trolig noen gang måle seg med opplevelsen det var å forberede og presentere avkomsgruppen til Álfur frá Selfossi på Landsmót i 2012. Når man er opptatt av islandshester og avl, er det liksom så stort som det kan bli.

En helt annen, men minst like spektakulær opplevelse, kom under Stockholm Horse Show i Friends Arena i 2024.

– Det var fantastisk. Trykket i arenaen, storskjermer med lava og islandske landskap, smekkfulle tribuner og pyroeffekter under premieutdelingen. Sånt ser vi ikke så ofte i sporten vår. Det var virkelig en opplevelse.

– Jeg må jo også nevne Rönd frá Selfossi, også kjent som «Marsvinet». Da vi hadde henne med til Berlin i 2013, var det mange som ikke engang hadde hørt om henne. Den knøttlille hesten på DEN stadion… Det var en veldig morsom reise å få være en del av.

Fellesskapet betyr mye
For Caroline er livet som groom langt mer enn resultater, medaljer og timer i stallen. Det handler også om menneskene man møter underveis.

– Det å reise rundt som groom er veldig hyggelig. Jeg møter folk fra hele miljøet, både gamle kjente og nye mennesker.

Hun trekker spesielt frem fellesskapet som har vokst frem rundt det norske laget på internasjonale mesterskap.

– Jeg synes det er veldig fint at ryttere, groomer og støtteapparat har et fellesskap. Vi spiser lunsj sammen og har blitt mer sammensveiset. Sporten vår trenger all den positiviteten og det samholdet vi kan skape.

Etter nok et mesterskap med gode opplevelser både på og utenfor banen, er Caroline allerede klar for neste runde.

– Jeg gleder meg masse til å se alle igjen i 2027!

Gandi frá Rauðalæk som nå har blitt 10 år gammel er avlet på Island og har stått der hele livet. Han er etter Konsert frá Hofi og VM-hoppa Garún frá Árbæ som i dag står hjemme på gården i Skarnes. 

Gandi har prestert godt både på avlsbanen og konkurransebanen. Han har en samlet dom på ikke mindre enn 8.72 med mektige 8.84 for bygning, med 9.5 for proporsjoner og 9 for hals manke og skulder, rygg og kryss og høver. For rideegenskaper har han 9 for trav og helhetsinntrykk og 8.5 for resten.

På konkurransebanen er det Guðmundur Björgvinsson som har holdt i tøylene og senest i sommer var de i A-finale på Landsmót.

Nå flytter han til Sverige og blir en del av hingsteteamet til Maria Henningsson..

I stallen står allerede hingster som Ísak frá Þjórsárbakka, Rúrik frá Hálakoti, Vonandi från Fors Gård og Kjarval från Knutshyttan

Bli med Elisa Lund Iskov på en liten runde i handlegata.

For å ta det første først… Jeg heter Tine Johansen og nå om dagen du finner meg som oftest ute på midten av ovalbanen med kamera når det er stevner, mest på østlandet men også flere andre steder i landet.
Selv holder jeg til like utenfor Stange på en liten gård med en flokk islandshester. 
Med en brennende interesse for alt som har med disse pelsdottene å gjøre gleder (..og gruer) jeg meg litt til å ta fatt på et nytt kapittel. Å ha en side som dette har vært en drøm i mange år, og nå er det på tide å se hva vi kan klare å gjøre ut av den drømmen.

Siden du ser nå er bare den spede og slunkne starten, vi kan gjerne kalle den et rotete anleggsområde for øyeblikket.
Vi har kastet oss rundt de siste dagene for å få ting såpass på stell at siden kan tas i bruk -nå krysser vi fingrene for at vi ikke har tatt helt feil på det punktet….

Det er ingen ting her som er «ferdig» og perfeksjonisten i meg stresser og trygler om mer tid for å få flere ting på plass før man slipper den løs. Men hvor lenge skal man vente? Min gode venninne Christina Lund ga meg en skotupp i baken for noen dager siden og ropte «NÅ!!!» -og man hører på Lund.

Det vil være ting som ikke alltid fungerer, ting som skjærer seg og går galt, men dere får holde ut og se litt igjennom fingrene nå i starten.
Ser du noe som er feil eller noe som ikke virker så gi gjerne beskjed så skal vi få ordnet det. 

Ambisjonene er i hverttall mange og det vil komme mange små og store oppdateringer, oppgraderinger og en drøss nye og spennende funksjoner med tiden. 
Vi får bygge det opp, høyball for høyball og se hvor stort slottet kan bli. 

Framtiden for siden skal vi snakke mer om senere, men jeg kan si så mye som at det skal bli mye å glede seg til framover!

Mitt største ønske er at siden skal kunne bli en samlingsplass for alle som elsker de herlige fluffy hestene våre.
En side som skal bidra til å øke interessen, kunnskapen og samholdet rundt rasen vår..

Nå skriver vi mandag 3 august og klokka har bikket midnatt med god margin. Om noen timer bærer det av gårde til Margaretehof og Nordisk.

Der skal jeg prøve så godt det lar seg gjøre å ta dere meg gjennom uka med smått og stort fra stevneplassen.

Så, da er det vel bare å si -Velkommen! Jeg håper vi skal få det gøy sammen!

Tine 

På siden kan du enkelt søke opp hester etter mange forskjellige kriterier -land, pris og bruksområde.

Sjekk ut siden her!