Her er den ultimate guiden til Barneflokk!

Under NM i Gæðingakeppni i Tresfjord 4-6 september vil det tradisjonen tro arrangeres en egen barneklasse for ryttere opp til 12 år.
Har du lyst til å være med? Mer info finner du i invitasjonen på Sporti!

Man rir på en 300m lang ovalbane og man har to runder eller 4 langsider til rådighet.

Hestene bedømmes på en skala fra 5-10 med desimaler. Dersom man ikke viser en oppgavedel får man 5 for denne.
Det er enkeltstart i uttagningen.
Klassen er for ryttere i en alder fra 11-12 år.

Dette skal vises:

• Tølt eller Trav
• Skritt – minst 80 meter foran dommerene. Du trenger ikke skritte helt fra en kortside til den andre kortsiden.
• Galopp med økning
• Det skal også vises en ekstra langside, denne skal brukes og man kan selv velge hva man vil ri. Hvis du føler at noe har gått dårlig, feks at hesten mistet travet eller vekslet over til kryssgalopp i økningen kan man velge å vise dette på nytt. Eller om man er fornøyd med alt man har vist og bare vil vise hvor flott hesten er i en gangart så viser man denne.
• Det gis også karakterer for:
• Sits og innvirkning i hver opgavedel.

I barneflokk er det lov til å ri med pisk.

Man starter programmet ved nærmeste kortside til der man rir inn på banen på ønsket hånd og man kan selv velge rekkefølgen på gangartene. Det viktigste er at programmet har en god flow og det er et harmonisk program.

På midten av kortsiden hilser man til dommerene når man starter programmet.

Det er lov til å bytte hånd en gang i løpet av programmet.

Når du avslutter programmet rir du til kortsiden og hilser til dommerene. Dette er for så vidt ikke et krav, men det er jo hyggelig å takke for seg.

Det er viktig å huske at man skal ta hesten ned i skritt innen midten av langsiden etter der du avsluttet programmet ditt.. Ellers kan det likt som i sport føre til diskvalifikasjon.

I gædinga blir rytteren bedømt for hva man viser på langsidene innenfor markeringene som er ca 100m lang. Det betyr dog ikke at dommerene lukker øynene når du rir på kortsidene av banen. Alt du gjør og alt som skjer så lenge man er inne på banen vil kunne påvirke totalbedømmelsen.

I hver oppgavedel gis det karakterer for sits og innvirkning.

Litt om finalen

I finalen i Barneflokk er det 7-8 ryttere. Det kan også være flere dersom det er delte plasseringer.

Det skal ris på begge hender i alle oppgavedeler.

Dette skal vises:

• Tølt eller trav
• Galop med økning – dette vises en og en etter veiledning fra speaker.
• Det gis også karakterer for:
• Sits og innvirkning for begge opgavedeler.

Rytterene får tildelt fargebånd hos innpisker og de rir inn på banen etter hvordan de er rangert etter uttagningen. Rytter på 8 plass rir først inn på banen og den som leder etter uttagningen rir inn sist.

Hver oppgavedel startes alltid på venstre hånd og det startes med tølt eller trav.

Det skal vises inntil to runder på venstre hånd. Deretter gir speaker beskjed om at rytterene skal ta hestene ned i skritt og bytte hånd. Deretter ris det inntil to runder tølt eller trav på høyre hånd.

Deretter leser speaker opp karakterene for tølt eller trav.

Den neste oppgavedelen er galopp med økning.

Før start av finalen har rytterene blitt enige om hvilken hånd de vil ri på og hvilken langside de vil vise galopp.

Rytterene samles så i det ene hjørnet på den andre langsiden.

Deretter vil speaker sende av gårde en og en rytter for å vise galopp med økning. Det vises galopp i samme rekkefølge som rytterene red inn på banen.

Det ris nedover langsiden i valgfri gangart før rytteren gjør en overgang til galopp på kortsiden. Når rytter kommer ut på langsiden skal det vises et helt strekke med hurtig galopp. Dette skal vises innenfor markeringene, ca 100m.

Hesten skal holde gangarten hele langsiden og det skal taes pent ned igjen fra galopp og stoppes hos de andre rytterene.

Hesten må ikke skifte til kryssgalopp.

Rytterene har to forsøk. Det gis karakterer for den beste langsiden samt karakterer for sits og innvirkning i galopp.

Det er lov å vise både tølt og trav og det blir kun gitt karakter for den beste gangarten.

Etter at alle rytterene har gått ut av banen til utstyrskontroll leses det opp karakterer for galopp og sits og innvirkning i galopp.

B-flokk er gædingakeppnis 4-gang.
Man rir på en 300m lang ovalbane og man har tre runder eller 6 langsider til rådighet.

Hestene bedømmes på en skala fra 5-10 med desimaler. Dersom man ikke viser en oppgavedel får man 5 for denne.

Dette skal vises:

• Sakte tølt
• Trav
• Skritt – minst 80 meter foran dommerene. Du trenger ikke skritte helt fra en kortside til den andre kortsiden.
• Galopp med økning
• Hurtig tempo tølt
• Det gis også karakterer for:
• Vilje & gemytt – denne karakteren teller dobbelt i bedømmingen.
• Form under rytter – denne karakteren teller dobbelt i bedømmingen.
• Det skal også vises en ekstra langside, denne skal brukes og man kan selv velge hva man vil ri. Hvis du føler at noe har gått dårlig, feks at hesten mistet travet eller vekslet over til kryssgalopp i økningen kan man velge å vise dette på nytt. Eller om man er fornøyd med alt man har vist og bare vil vise hvor flott hesten er i en gangart så viser man denne.

I B-flokk ungrytter, også kalt Ungrytterflokk/GDY-B rir man samme program som seniorene. Den eneste forskjellen er at ingen av oppgavedelene teller dobbelt i bedømmingen.

Ungrytterflokk er for ryttere fra 17-21 år.

Det er viktig å huske på at det ikke er lov til å ri med pisk. Dette gjelder både inne på banen og i collecting ring.

Man starter programmet ved nærmeste kortside til der man rir inn på banen på ønsket hånd og man kan selv velge rekkefølgen på gangartene. Det viktigste er at programmet har en god flow og det er et harmonisk program.

På midten av kortsiden hilser man til dommerene når man starter programmet.

Det er lov til å bytte hånd en gang i løpet av programmet.

Når du avslutter programmet rir du til kortsiden og hilser til dommerene. Dette er for så vidt ikke et krav, men det er jo hyggelig å takke for seg.

Det er viktig å huske at man skal ta hesten ned i skritt innen midten av langsiden etter der du avsluttet programmet ditt.. Ellers kan det likt som i sport føre til diskvalifikasjon.

I gædinga blir rytteren bedømt for hva man viser på langsidene innenfor markeringene som er ca 100m lang. Det betyr dog ikke at dommerene lukker øynene når du rir på kortsidene av banen. Alt du gjør og alt som skjer så lenge man er inne på banen vil kunne påvirke totalbedømmelsen.

Litt om finalen
I finalen i B-flokk er det 7-8 ryttere. Det kan også være flere dersom det er delte plasseringer.
Det skal ris på begge hender i alle oppgavedeler.

Dette skal vises:

• Sakte tølt
• Trav
  Hurtig tempo tølt

Det gis også karakterer for

• Vilje & lynne – denne karakteren teller dobbelt i bedømmingen i seniorklassen.
• Form under rytter – denne karakteren teller dobbelt i bedømmingen i seniorklassen.

Rytterne får tildelt fargebånd hos innpisker og de rir inn på banen etter hvordan de er rangert etter uttagningen. Rytter på 8 plass rir først inn på banen og den som leder etter uttagningen rir inn sist.

Hver oppgavedel startes alltid på venstre hånd og det startes alltid med sakte tølt.

Det skal vises inntil to runder på venstre hånd. Deretter gir speaker beskjed om at rytterene skal ta hestene ned i skritt og bytte hånd. Deretter ris det inntil to runder sakte tølt på høyre hånd.
Deretter leser speaker opp karakterene for sakte tølt.

Hestene vendes tilbake til venstre hånd før neste oppgavedel som er trav. Deretter vises inntil to runder trav. Speaker gir så beskjed om at hestene skal taes ned i skritt og rytterene bytter hånd.
Før man setter i gang på høyre hånd får hestene 1 minutts skrittepause.
Deretter vises det inntil to runder trav på høyre hånd før det leses karakterer for trav.

Siste oppgavedel er hurtig tempo tølt.
Hestene snus tilbake til venstre hånd og det vises inntil to runder med hurtig tempo tølt. Speaker gir så beskjed om at hestene skal taes ned i skritt og rytterene bytter hånd.

Før man setter i gang på høyre hånd får hestene en 2 minutter lang skrittepause.

Deretter vises det inntil to runder hurtig tempo tølt på høyre hånd før det leses karakterer for hurtig tempo tølt.

Som i uttagningen gis karakterene etter hva man viser på langsidene, men alt som skjer inne på banen kan påvirke den endelige bedømmingen.

Dersom man kun viser en oppgavedel på en hånd er maks karakter man kan få for denne 7,4.

Dersom man viser maks to langsider av en oppgavedel på en hånd og en langside på den andre hånden er maks poengsum man kan få 8,4.

Etter at alle rytterene har gått ut av banen til utstyrskontroll leses det opp karakterer for hurtig tempo tølt, vilje og lynne og form under rytter.

I seniorklassen teller karakterene for vilje og lynne og form under rytter dobbelt.

Logi Laxdal mener dommerne må være strengere på tempoet dersom kvalitetene i den langsomme tølten skal bevares. Dommer Anja Aurenes deler bekymringen.

«Jeg er enig med Laxdal i at vi må jobbe for at saktetølten ikke forsvinner», sier hun.

For Aurenes handler god sakte tølt om langt mer enn bare fart. Idealet er en dansende og selvbærende hest som er myk og harmonisk, samtidig som den utstråler kraft og styrke.

Oppgaven stiller samtidig store krav.
«Oppgavedelen krever mye styrke, kondisjon, presisjon og godt samarbeid med rytter, og mykhet i kontakten.»

Dommerne har allerede klare grenser
Både Aurenes og Oda Mee Storsveen peker på at dommerne ikke står uten verktøy dersom tempoet blir for høyt. FEIFs Guidelines inneholder såkalte brannmurer som setter en øvre grense for hvilken karakter en prestasjon kan få dersom bestemte feil oppstår.

For saktetølt finnes det to viktige grenser knyttet til tempo. Dersom tempoet er altfor høyt, kan karakteren maksimalt bli 3. Er tempoet noe for høyt og dermed ikke korrekt for oppgaven, er brannmuren 6.

Oda mener dette i utgangspunktet gir dommerne verktøyene de trenger.
«Personlig opplever jeg ikke dette som et problem. Guidelines har tydelige brannmurer som stopper ekvipasjer dersom de ikke rir korrekt tempo. Jeg opplever heller ikke at dommere ikke overholder denne brannmuren.»

Samtidig finnes det rom for skjønn. Hva som er korrekt tempo og hva som er «litt for fort», må vurderes av den enkelte dommer.

En generell rettesnor er ifølge Oda at hesten skal kunne tølte balansert og uanstrengt i det aktuelle tempoet på en 10-meters volte, som er definisjonen på tempo for saktetølt i guidelines.

Men heller ikke det gir nødvendigvis ett bestemt tempo.
«En sterk og godt balansert hest kan klare å tølte på en 10-meters volte i relativt høyt tempo, også avhengig av hestens bygning og størrelse. Så kanskje er definisjonen litt diffus.»

Kan brannmuren påvirke hvordan rytterne rir?
Aurenes trekker frem en annen interessant side ved systemet.
Brannmuren på 6 for noe for høyt tempo er den samme karaktergrensen som kan gjelde ved enkelte utfordringer i samarbeidet mellom hest og rytter.

Hun mener dette kan være en av årsakene til at et noe høyere tempo i enkelte tilfeller blir akseptert så lenge samarbeidet og harmonien er god.
Rytterne kjenner også regelverket.

«Det vet også rytterne, som igjen gjør at de gambler på å ri gjerne fortere for å forhindre konfliktatferd», sier Aurenes.

Dermed oppstår et interessant dilemma: Skal rytteren presse tempoet ytterligere ned for å oppfylle idealet av sakte tølt dersom det samtidig øker risikoen for spenninger og konflikt mellom hest og rytter?

Hestevelferden inn i diskusjonen
Begge dommerne peker nettopp på harmonien som en viktig del av spørsmålet.

Aurenes viser også til nyere forskning hvor det er sett på sammenhenger mellom sakte tølt, konfliktatferd og sår i munnen. Det gjør at diskusjonen om tempo også blir en diskusjon om hestevelferd.

Oda mener det kan få uheldige konsekvenser dersom kravet til lavt tempo blir for absolutt.
«Jeg tror faren ved å bli enda strengere i forhold til tempo er at man ender opp med å presse en hest som ikke er klar for det, inn i et tempo den ikke har styrke eller balanse til å gå. Noe som igjen vil føre til mer konfliktatferd, som jeg vil påstå er enda mindre ønskelig å se enn et saktetølt som går i rett tempo.»

Hun understreker at virkelig god langsom tølt krever svært mye styrke og balanse fra både hest og rytter.
Derfor vil hun heller se en hest som er tilfreds og balansert i et noe høyere tempo enn en hest som presses ned i et tempo den ikke mestrer.

Opplever ikke at høyere tempo belønnes
Oda understreker samtidig at hennes erfaring hovedsakelig kommer fra lokale stevner og enkelte WR-stevner i Norge, og at hun derfor ikke nødvendigvis ser den samme utviklingen som Laxdal beskriver internasjonalt.

Hun kjenner likevel igjen at tempoet kan bli for høyt.
«Jeg innrømmer at jeg titt og ofte kommenterer på at tempo er litt høyt i sakte tølt, men føler heller ikke at disse ekvipasjene blir belønnet spesielt høyt karaktermessig.»

For henne handler det derfor kanskje ikke først og fremst om nye eller strengere regler.
«Vi dommere har tydelige retningslinjer og Guidelines på hvordan vi skal håndtere tempo, så da tenker jeg at vi bare må tørre å bruke dem.»

En felles forståelse
Aurenes mener samtidig at det er viktig at dommerne har en mest mulig lik forståelse av regelverket.
Dersom noen dommere gradvis begynner å akseptere høyere tempo enn beskrivelsen tilsier, mens andre holder fast ved en strengere fortolkning, kan konsekvensen bli større sprik i karakterene.

«Jeg tenker at vi dommere må være årvåkne på utviklingen og sørge for at vi har en felles forståelse av guidelines og bedømmer ut fra disse. Det er viktig at personlige preferanser ikke fører til at vi gradvis aksepterer et høyere tempo enn det som er beskrevet i guidelines. Konklusjonen er kanskje både enkel og vanskelig: God og korrekt saktetølt krever mye trening, styrke og godt samarbeid mellom hest og rytter, og det er noe man som rytter hele tiden må fortsette å utvikle. Samtidig må vi dommere være tro mot guidelines og vurdere helheten i det vi ser gjennom hele visningen, med harmonien mellom hest og rytter som det viktigste utgangspunktet.»

Diskusjonen Laxdal startet viser at spørsmålet er mer komplisert enn hvor fort hesten beveger seg i en gangart.

Sakte tølt skal gå sakte. Samtidig skal hesten være balansert, selvbærende, myk og harmonisk. Dommerne skal følge grensene i Guidelines, men må også vurdere det de faktisk ser foran seg.

Kanskje ligger den største utfordringen nettopp der, hvordan bevarer man den virkelig gode, saktetølten uten at jakten på lavere tempo går på bekostning av harmoni og hestevelferd?

Klubben har jobbet knallhard for å få alt klart til stevnet – Nå er det opp til DEG om det blir stevne!

Onsdag 19 august kl 23.59 går fristen ut og klubben tar gjerne imot flere deltagere.

For de som trenger overnatting finnes det teltstaller tilgjengelig på området hvor hesten trygt kan slappe av mellom slagene. Det er også mulig å få fôr på stedet.

Det blir tilgang til både dressur- og ovalbane til oppvarming før klassene, så her har man mulighet for å gjøre gode forberedelser før man skal i ilden.

Dommere for helgen er Guro Kylling, Elisabeth Saga og Caroline Gleditsch Holstadsom alle er erfarne dommere. 

Det tilbys et bredt utvalg av klasser så her burde det være noe for de fleste!

A klasse – V1, T1, T2, F1
B klasse – V2, T3, F2, T4
Fritidsklasser – V5, T6, T7
3-gang – valgfritt tølt/trav, skritt og galopp

Det blir rekruttklasse på søndag, for barn mellom 0 og 12 år. Geysir håper å se mange barn på banen, og det blir selvfølgelig sløyfe og premie til alle sammen!

Masse flotte premier
På premiebordet ligger det premier fra blant annet Riislund, Agria, Felleskjøpet Gol, Norsk Salsenter, Draupnir, Sunhov Landhandleri, Kantefølflak, Borghild Marie Jorde, hovslager Julia Hus og Din Kompis. 

Kiosken er selfølgelig åpen med muligheter for både mat og drikke, kaffe og kake.

Høres dette fristende ut? Bli med da vel og støtt opp om et flott arrangement!

Meld deg på i Sporti!

Her er den ultimate guiden til Ungdomsflokk!

Ungdomsflokk/GDT/Teenage Class er for ryttere som er mellom 14-17 år gamle.

Man rir på en 300m lang ovalbane og man har tre runder eller 6 langsider til rådighet. Hestene bedømmes på en skala fra 5-10 med desimaler. Dersom man ikke viser en oppgavedel får man 5 for denne
Det er enkeltstart i uttagningen.

Dette skal vises:

1. Sakte tølt
2. Trav
3. Skritt – minst 80 meter foran dommerene. Du trenger ikke skritte helt fra en kortside til den andre kortsiden.
4. Galop med økning
5. Hurtig tempo tølt eller hurtig tempo trav
6. Det gis også karakterer for:
7. Sits og innvirkning
8. Det skal også vises en ekstra langside, denne skal brukes og man kan selv velge hva man vil ri. Hvis du føler at noe har gått dårlig, feks at hesten mistet travet eller vekslet over til kryssgalopp i økningen kan man velge å vise dette på nytt. Eller om man er fornøyd med alt man har vist og bare vil vise hvor flott hesten er i en gangart så viser man denne.

I ungdomsflokk er det lov til å ri med pisk.

Hvordan ris programmet?
Man starter programmet ved nærmeste kortside til der man rir inn på banen på ønsket hånd og man kan selv velge rekkefølgen på gangartene. Det viktigste er at programmet har en god flow og det er et harmonisk program.

På midten av kortsiden hilser man til dommerene når man starter programmet.

Det er lov til å bytte hånd en gang i løpet av programmet.

Når du avslutter programmet rir du til kortsiden og hilser til dommerene. Dette er for så vidt ikke et krav, men det er jo hyggelig å takke for seg.

Det er viktig å huske at man skal ta hesten ned i skritt innen midten av langsiden etter der du avsluttet programmet ditt.. Ellers kan det likt som i sport føre til diskvalifikasjon.

I gædinga blir rytteren bedømt for hva man viser på langsidene innenfor markeringene som er ca 100m lang. Det betyr dog ikke at dommerene lukker øynene når du rir på kortsidene av banen. Alt du gjør og alt som skjer så lenge man er inne på banen vil kunne påvirke totalbedømmelsen.

Litt om finalen
I finalen i Ungdomsflokk er det 7-8 ryttere. Det kan også være flere dersom det er delte plasseringer.

Det skal ris på begge hender i alle oppgavedeler.

Dette skal vises:

1. Sakte tølt
2. Trav
3. Hurtig tempo tølt eller hurtig tempo trav
4. Det gis også karakterer for:
5. Sits og innvirkning

Rytterne får tildelt fargebånd hos innpisker og de rir inn på banen etter hvordan de er rangert etter uttagningen. Rytter på 8 plass rir først inn på banen og den som leder etter uttagningen rir inn sist.

Hver oppgavedel startes alltid på venstre hånd og det startes alltid med sakte tølt.

Det skal vises inntil to runder på venstre hånd. Deretter gir speaker beskjed om at rytterne skal ta hestene ned i skritt og bytte hånd. Deretter ris det inntil to runder sakte tølt på høyre hånd.
Deretter leser speaker opp karakterene for sakte tølt.

Hestene vendes tilbake til venstre hånd før neste oppgavedel som er trav. Deretter vises inntil to runder trav. Speaker gir så beskjed om at hestene skal taes ned i skritt og rytterene bytter hånd.

Før man setter i gang på høyre hånd får hestene 1 minutts skrittepause.

Deretter vises det inntil to runder trav på høyre hånd før det leses karakterer for trav.

Siste oppgavedel som skal vises er hurtig tempo tølt eller hurtig tempo trav.
Hestene snus tilbake til venstre hånd og det vises inntil to runder med hurtig tempo tølt eller hurtig tempo trav. Speaker gir så beskjed om at hestene skal taes ned i skritt og rytterne bytter hånd.

Før man setter i gang på høyre hånd får hestene en 2 minutter lang skrittepause.

Deretter vises det inntil to runder på høyre hånd før det leses karakterer for hurtig tempo tølt eller hurtig tempo trav.

Etter at alle rytterne har gått ut av banen til utstyrskontroll leses det opp karakterer for hurtig tempo tølt eller trav og sits og innvirkning.

Som i uttagningen gis karakterene etter hva man viser på langsidene, men alt som skjer inne på banen kan påvirke den endelige bedømmingen.

Det er viktig å merke seg at det ikke skal være forskjell i tempoet i oppgavedelen trav og hurtig tempo trav. Dommerene ønsker å se samme tempo i begge oppgavedeler.

Rytteren må velge om det skal vises tølt eller trav som hurtiggangart i finalene. I uttagningen kan man vise begge deler.

De lurer på hvordan det vil påvirke de som har planer om å starte på stevnet.

Kan du hjelpe med å bestemme?

Klikk deg inn på spørreundersøkelsen her!

I et innlegg publisert hos islandske Eiðfaxi retter Logi Laxdal søkelyset mot utviklingen av saktetølten i konkurranser. Han mener det i dag altfor ofte aksepteres et tempo som er betydelig høyere enn det momentet egentlig tilsier i forhold til guidelines.

God saktetølt stiller store krav til hesten. Når tempoet senkes, blir balanse, styrke, takt og evnen til å bære seg selv tydeligere. Laxdal mener disse kvalitetene kan bli mindre viktige dersom rytterne kan øke tempoet og likevel belønnes med gode karakterer.

Dommerne har et ansvar
Laxdal mener dommerne spiller en viktig rolle i utviklingen. Hester som viser taktfast, balansert og selvbærende tølt i virkelig lavt tempo bør belønnes, mens det bør få konsekvenser for karakteren når tempoet blir for høyt.

Bedømmingen kan også påvirke mer enn resultatene på konkurransebanen. Ryttere og trenere tilpasser seg det som belønnes, og på lengre sikt kan det også påvirke hvilke egenskaper oppdretterne ønsker å avle videre på.

Budskapet fra Laxdal er enkelt: Sakte tølt må faktisk være sakte.

Hvis grensene gradvis flyttes og høyere tempo blir normalen, frykter han at islandshesten kan miste noen av kvalitetene den langsomme tølten er ment å vise.

Hva mener du? Har blir saktetølten ridd for fort om dagen?

Kilde: Eiðfaxi. Innlegget «Verndum hæga töltið áður en það hverfur úr íslenska hestinum» er skrevet av Logi Laxdal.

Det er på høy tid at man tar på seg «nerdebrillene» igjen!  For oss ekte islandshestnerder er det mye gøy å finne der ute!

Under årets Nordisk var det totalt 174 hester som var meldt til start. Noen av disse endte likevel ikke opp med å komme på banen, men vi har gått litt i dybden og sett på hvilke gårder som har utmerket seg med flest hester fra sin avl under stevnet.

Passelig nok er Margaretehof selv som topper den lista!
Familien Montan har avlet hester både hjemme på gården i Sverige og på Margrétarhofi på Island i en årrekke. 

Det avles ikke lenger hester på den svenske gården, men fra 1994 og fram til 2019 ble det født 85 hester på den vakre gården i Skåne.

De første hestene som har Margrétarhofi som etternavn kom til verden på Island på tidlig 90-tall og har nå passert 230 hester i tallet. 

Av hestene som startet på nordisk er de fleste født på Island, men Kolfinnur från Margaretehof representerer den svenske siden av avlen.

Totalt var det 6 hester fra Montan-avlen på startlistene, noe det står stor respekt av!

På det norske laget hadde vi to representanter, Grete Fostervoll Flemmen sin Assa frá Margrétarhofi som startet B-flokk ungrytter og Atgeir frá Margrétarhofi som viste seg godt fram i T1 og V1 junior med Mia Skavhaug.

Agnar frá Margrétarhofi og Reynir Örn Pálmason kapret bronsemedaljen for Island i B-flokk.

Brekka frá Margrétarhofi var i samme finale sammen med danske Jessica Hou Geertsen og endte på 8 plass.

Hroki frá Margrétarhofi og Mathilde Hudlebusch Vestergaard tok en 5 plass i A-flokk ungrytter.

Det svenskfødte bidraget, Kolfinnur tok med seg sølvmedaljene i T2 og V1 ungrytter sammen med Saga Berggren

Mange hester fra Christina Lund sin avl
Gledelig for oss nordmenn er at Christina Lund og hennes avl, fortrinnsvis hestene som er født på Island og har navnet «Selfossi» som etternavn et godt representert med hele fem deltagere på stevnet.

Kongen selv, Lukku-Blesi frá Selfossi er født på Island i 2012 og kom til Norge som 2 åring i 2014. Han tok som vi alle vet hjem gullet i B-flokk. 

Som ung hingst på Island hadde Blesi selskap av en ung flekk fra Christina og Erlingur Erlingsson sin avl, Fímur frá Selfossi som var i B-finale i B-flokk sammen med svenske Lisa Lantz. 

Gulltoppur, Ýmir og Rönd er alle etter Álfur frá Selfossi og vokste opp på Island før de fløy hjem til Norge.

Gulltoppur frá Selfossi tok med seg mange gode plasseringer under nordisk, med blant annet bronse i 5-gangskombinasjonen og en flott 5 plass i F1.
Ýmir frá Selfossi og Saga Knutsen Eiriksdottir fikk en flott 4 plass i Ungdomsflokk, gæðinga. 
20 år gamle Rönd frá Selfossi deltok i A-flokk ungrytter med Elisa Lund Iskov og kvalifiserte seg til B-finalen. 

Ja, og du tenker riktig -Álfur finnes bak alle disse hestene!

Det var to hester til fra «Selfossi» på stevnet, men disse har andre avlere. 

Her er den ultimate guiden til C-flokk gæðingakeppni.

C-flokk er en klasse for de rytterne som ikke har så mye erfaring med å ri stevner. Kall det gjerne gæðinga sin fritidsklasse. Denne klassen er ikke ment som en klasse man skal bruke til å gi hestene rutine, men som en klasse for uerfarne og lite stevnevante ryttere.

Hester og ryttere som konkurrerer i C-flokk kan ikke konkurrere i A eller B-flokk på samme stevne. Det ris ikke C-flokk under Landsmót.

Man rir på en 300m lang ovalbane og man har to runder eller 4 langsider til rådighet.

Hestene bedømmes på en skala fra 5-10 med desimaler. Dersom man ikke viser en oppgavedel får man 5 for denne.
Det er enkeltstart i uttagningen.

Dette skal vises:

1. Skritt
2. Tølt og/eller trav
3. Galopp med økning

Det gis også karakterer for

1. Vilje og lynne
2. Form under rytter
3. Det skal også vises en ekstra langside, denne skal brukes og man kan selv velge hva man vil ri. Hvis du føler at noe har gått dårlig, feks at hesten mistet travet eller vekslet over til kryssgalopp i økningen kan man velge å vise dette på nytt. Eller om man er fornøyd med alt man har vist og bare vil vise hvor flott hesten er i en gangart så viser man denne.

Dersom rytteren velger å vise både tølt og trav blir karakteren for den beste gangarten tatt med i utregningen av den totale karakteren.

Ingen av karakterene teller dobbelt i C-flokk.

I C-flokk er det lov til å ri med pisk.

Slik rir du programmet
Man starter programmet ved nærmeste kortside til der man rir inn på banen på ønsket hånd og man kan selv velge rekkefølgen på gangartene. Det viktigste er at programmet har en god flow og det er et harmonisk program.

På midten av kortsiden hilser man til dommerene når man starter programmet.

Det er lov til å bytte hånd en gang i løpet av programmet.

Når du avslutter programmet rir du til kortsiden og hilser til dommerene. Dette er for så vidt ikke et krav, men det er jo hyggelig å takke for seg når man er ferdig.

Det er viktig å huske at man skal ta hesten ned i skritt innen midten av langsiden etter der du avsluttet programmet ditt.. Ellers kan det likt som i sport føre til diskvalifikasjon.

I gædinga blir rytteren bedømt for hva man viser på langsidene innenfor markeringene som er ca 100m lang. Det betyr dog ikke at dommerene lukker øynene når du rir på kortsidene av banen. Alt du gjør og alt som skjer så lenge man er inne på banen vil kunne påvirke totalbedømmelsen.

Litt om finalen
I finalen i C-flokk er det 7-8 ryttere. Det kan også være flere dersom det er delte plasseringer.

Det skal ris på begge hender i de to første oppgavedelene. Galopp vises kun på en hånd -to strekker pr rytter. Galoppen ris som oftest på venstre hånd da det er vanlig at alle oppgavedeler starter på venstre hånd.

Dette skal vises:

• Tølt eller trav
• Galopp med økning
• Skritt

Det gis også karakterer for

• Vilje og lynne
• Form under rytter

Rytterne får tildelt fargebånd hos innpisker og de rir inn på banen etter hvordan de er rangert etter uttagningen. Rytter på 8 plass rir først inn på banen og den som leder etter uttagningen rir inn sist.

Hver oppgavedel startes alltid på venstre hånd og det startes med å vise tølt eller trav

Det skal vises inntil to runder på venstre hånd. Deretter gir speaker beskjed om at rytterne skal ta hestene ned i skritt og bytte hånd. Deretter ris det inntil to runder tølt eller trav på høyre hånd.

Deretter leser speaker opp karakterene for tølt eller trav.

Det er viktig å merke seg at man i finalen ikke har lov til å vise både tølt og trav. Her må man velge en gangart og ri den samme gangarten på begge hender.

Neste oppgavedel er skritt.
Hestene vendes tilbake til venstre hånd før neste oppgavedel som er skritt. Det skal vises inntil en runde skritt. Speaker gir så beskjed om at hestene skal bytte hånd.
Deretter vises inntil en runde skritt på høyre hånd.
Heretter leses det opp karakterer for skritt.

Siste oppgavedel i finalen er galopp med økning.
Før start av finalen har rytterne blitt enige om hvilken hånd de vil ri på og hvilken langside de vil vise galopp. Hvis de ikke blir enige er det vanlig at galoppen vises på venstre hånd.

Rytterne samles så i det ene hjørnet på den andre langsiden.

Deretter vil speaker sende av gårde en og en rytter for å vise galopp med økning. Det vises galopp i samme rekkefølge som rytterene red inn på banen.

Det ris nedover langsiden i valgfri gangart før rytteren gjør en overgang til galopp på kortsiden. Når rytter kommer ut på langsiden skal det vises et helt strekke med galopp med økning i tempo. Dette skal vises innenfor markeringene, ca 100m.

Hesten skal holde gangarten hele langsiden og det skal taes pent ned igjen fra galopp og stoppes hos de andre rytterene.
Hesten må ikke skifte til kryssgalopp.
Rytterne har to forsøk.

Etter at alle rytterne har gått ut av banen til utstyrskontroll leses det opp karakterer for galopp, vilje og lynne og form under rytter.

Fire danske hester utviklet sykdomssymptomer under Nordisk mesterskap i Sverige. Nå melder Dansk Islandshesteforening at alle fire er i god bedring eller igjen fremstår som klinisk friske.

Det er heller ikke registrert nye sykdomstilfeller blant de danske deltakerhestene eller blant hester fra andre nasjoner.

Årsaken til sykdommen er foreløpig ikke fastslått. Den første hesten som ble syk, har testet negativt for EHV-1, kverke (Streptococcus equi), ECoV og anaplasmose. Det ventes fortsatt på svar på ECoV-prøver fra tre av de andre hestene.

På nåværende tidspunkt er den veterinærfaglige vurderingen, at en bakteriel eller miljøbetinget årsak er minst like sansynlig som en virusinfeksjon. 

Dette støttes blant annet av de negative prøvesvarene, at den første hesten responderte godt på antibiotikabehandling og at man ikke har sett den smittespredningen som kunne forventes ved et virusutbrudd.

Det er også sendt inn en prøve av grovfôret fra boksen til den første syke hesten for analyse.

På anbefaling fra veterinærene holdes de berørte hestene fortsatt isolert mens man venter på de siste prøvesvarene. Det anbefales også at alle hestene på det danske landslaget holdes isolert frem til svarene på prøvene for smittsomt virus foreligger, senest mandag.

Dansk Islandshesteforening understreker at situasjonen utvikler seg positivt, og at det viktigste akkurat nå er at hestene har det bra og at det ikke er registrert nye sykdomstilfeller.