B-flokk er gædingakeppnis 4-gang.
Man rir på en 300m lang ovalbane og man har tre runder eller 6 langsider til rådighet.

Hestene bedømmes på en skala fra 5-10 med desimaler. Dersom man ikke viser en oppgavedel får man 5 for denne.

Dette skal vises:

• Sakte tølt
• Trav
• Skritt – minst 80 meter foran dommerene. Du trenger ikke skritte helt fra en kortside til den andre kortsiden.
• Galopp med økning
• Hurtig tempo tølt
• Det gis også karakterer for:
• Vilje & gemytt – denne karakteren teller dobbelt i bedømmingen.
• Form under rytter – denne karakteren teller dobbelt i bedømmingen.
• Det skal også vises en ekstra langside, denne skal brukes og man kan selv velge hva man vil ri. Hvis du føler at noe har gått dårlig, feks at hesten mistet travet eller vekslet over til kryssgalopp i økningen kan man velge å vise dette på nytt. Eller om man er fornøyd med alt man har vist og bare vil vise hvor flott hesten er i en gangart så viser man denne.

I B-flokk ungrytter, også kalt Ungrytterflokk/GDY-B rir man samme program som seniorene. Den eneste forskjellen er at ingen av oppgavedelene teller dobbelt i bedømmingen.

Ungrytterflokk er for ryttere fra 17-21 år.

Det er viktig å huske på at det ikke er lov til å ri med pisk. Dette gjelder både inne på banen og i collecting ring.

Man starter programmet ved nærmeste kortside til der man rir inn på banen på ønsket hånd og man kan selv velge rekkefølgen på gangartene. Det viktigste er at programmet har en god flow og det er et harmonisk program.

På midten av kortsiden hilser man til dommerene når man starter programmet.

Det er lov til å bytte hånd en gang i løpet av programmet.

Når du avslutter programmet rir du til kortsiden og hilser til dommerene. Dette er for så vidt ikke et krav, men det er jo hyggelig å takke for seg.

Det er viktig å huske at man skal ta hesten ned i skritt innen midten av langsiden etter der du avsluttet programmet ditt.. Ellers kan det likt som i sport føre til diskvalifikasjon.

I gædinga blir rytteren bedømt for hva man viser på langsidene innenfor markeringene som er ca 100m lang. Det betyr dog ikke at dommerene lukker øynene når du rir på kortsidene av banen. Alt du gjør og alt som skjer så lenge man er inne på banen vil kunne påvirke totalbedømmelsen.

Litt om finalen
I finalen i B-flokk er det 7-8 ryttere. Det kan også være flere dersom det er delte plasseringer.
Det skal ris på begge hender i alle oppgavedeler.

Dette skal vises:

• Sakte tølt
• Trav
  Hurtig tempo tølt

Det gis også karakterer for

• Vilje & lynne – denne karakteren teller dobbelt i bedømmingen i seniorklassen.
• Form under rytter – denne karakteren teller dobbelt i bedømmingen i seniorklassen.

Rytterne får tildelt fargebånd hos innpisker og de rir inn på banen etter hvordan de er rangert etter uttagningen. Rytter på 8 plass rir først inn på banen og den som leder etter uttagningen rir inn sist.

Hver oppgavedel startes alltid på venstre hånd og det startes alltid med sakte tølt.

Det skal vises inntil to runder på venstre hånd. Deretter gir speaker beskjed om at rytterene skal ta hestene ned i skritt og bytte hånd. Deretter ris det inntil to runder sakte tølt på høyre hånd.
Deretter leser speaker opp karakterene for sakte tølt.

Hestene vendes tilbake til venstre hånd før neste oppgavedel som er trav. Deretter vises inntil to runder trav. Speaker gir så beskjed om at hestene skal taes ned i skritt og rytterene bytter hånd.
Før man setter i gang på høyre hånd får hestene 1 minutts skrittepause.
Deretter vises det inntil to runder trav på høyre hånd før det leses karakterer for trav.

Siste oppgavedel er hurtig tempo tølt.
Hestene snus tilbake til venstre hånd og det vises inntil to runder med hurtig tempo tølt. Speaker gir så beskjed om at hestene skal taes ned i skritt og rytterene bytter hånd.

Før man setter i gang på høyre hånd får hestene en 2 minutter lang skrittepause.

Deretter vises det inntil to runder hurtig tempo tølt på høyre hånd før det leses karakterer for hurtig tempo tølt.

Som i uttagningen gis karakterene etter hva man viser på langsidene, men alt som skjer inne på banen kan påvirke den endelige bedømmingen.

Dersom man kun viser en oppgavedel på en hånd er maks karakter man kan få for denne 7,4.

Dersom man viser maks to langsider av en oppgavedel på en hånd og en langside på den andre hånden er maks poengsum man kan få 8,4.

Etter at alle rytterene har gått ut av banen til utstyrskontroll leses det opp karakterer for hurtig tempo tølt, vilje og lynne og form under rytter.

I seniorklassen teller karakterene for vilje og lynne og form under rytter dobbelt.

Klassen er i løpet av de siste årene blitt delt i to, en klasse for senior GDA og en klasse for ungrytter GDY-A. De siste årene har det nå blitt åpnet for at ryttere i ungdomsflokk-alder også kan starte A-flokk ungrytter. Det vil si at klassen gjelder for ryttere fra 13-21 år.

Man rir på en 300m lang ovalbane og man har tre runder eller 6 langsider til rådighet. I A-flokk rir man også pass på passbanen.

Hestene bedømmes på en skala fra 5-10 med desimaler. Dersom man ikke viser en oppgavedel får man 5 for denne.

Dette skal vises:

• Tølt – denne oppgavedelen teller dobbelt i bedømmingen
• Trav
• Skritt – minst 80 meter foran dommerene. Du trenger ikke skritte helt fra en kortside til den andre kortsiden.
• Galopp med økning
• Pass – en langside på passbanen – denne karakteren teller dobbelt i bedømmingen.
• Det gis også karakterer for:
• Vilje & Lynne – denne karakteren teller dobbelt i bedømmingen.
• Form under Rytter – denne karakteren teller dobbelt i bedømmingen.
• Det skal også vises en ekstra langside, denne skal brukes og man kan selv velge hva man vil ri. Hvis du føler at noe har gått dårlig, feks at hesten mistet travet eller vekslet over til kryssgalopp i økningen kan man velge å vise dette på nytt. Eller om man er fornøyd med alt man har vist og bare vil vise hvor flott hesten er i en gangart så viser man denne.

I A-flokk for ungryttere er programmet det samme og man får karakterer for de samme oppgavedelene. Den eneste forskjellen er at ingen av oppgavedelene teller dobbelt i bedømmingen.

Man starter programmet ved nærmeste kortside til der man rir inn på banen på ønsket hånd og man kan selv velge rekkefølgen på gangartene.Det viktigste er at programmet har en god flow og det er et harmonisk program.

For å kunne oppnå maks poeng for pass må man vise pass på passbanen. Man har kun lov til å bruke passbanen en gang i løpet av programmet. Det er lov å ri pass inne på ovalbanen også, men da er høyeste mulige karakter man kan få 7,4. Dette er fordi langsiden på ovalbanen ikke er 100m lang.

Du kan ri pass når som helst i programmet men dersom du ønsker å starte med pass må du først ri inn på banen for å hilse til dommerne på en av kortsidene før du rir ut på passbanen.

Dersom du avslutter programmet med pass på passbanen trenger du ikke å ri inn igjen på banen for å hilse til dommerene.

Det er lov til å bytte hånd en gang i løpet av programmet.

Det er viktig å huske på at det ikke er lov til å ri med pisk. Dette gjelder både inne på banen og i collecting ring.

Hvis du avslutter programmet inne på banen rir du til kortsiden og hilser til dommerene. Dette er for så vidt ikke et krav, men det er jo hyggelig å takke for seg når man er ferdig med programmet sitt.

Det er viktig å huske at man skal ta hesten ned i skritt innen midten av langsiden etter der du avsluttet programmet ditt.. Ellers kan det likt som i sport føre til diskvalifikasjon.

I følge reglene kan rytter selv velge hvilken vei på passbanen man ønsker å ri pass, men dette kan det være begrensninger på på de forskjellige stevneplassene. Er du usikker så spør gjerne på ryttermøtet eller hør med hoveddommer.

I gædinga blir rytteren bedømt for hva man viser på langsidene innenfor markeringene som er ca 100m lang. Det betyr dog ikke at dommerene lukker øynene når du rir på kortsidene av banen. Alt du gjør og alt som skjer så lenge man er inne på banen vil kunne påvirke totalbedømmelsen.

Litt om finalene
I finalen i A-flokk er det 7-8 ryttere. Det kan også være flere dersom det er delte plasseringer.
Det skal ris på begge hender og man skal til slutt vise to gjennomløp med pass på passbanen.

Finalen startes inne på ovalbanen hvor det skal vises følgende oppgavedeler.

• Tølt – denne oppgavedelen teller dobbelt i bedømmingen
• Trav

Deretter vises det to gjennomløp med pass ute på passbanen. I seniorklassen teller karakteren for pass dobbelt i bedømmingen.

Det gis også karakterer for:

• Vilje & Lynne – denne karakteren teller dobbelt i bedømmingen.
• Form under Rytter – denne karakteren teller dobbelt i bedømmingen.

Rytterene får tildelt fargebånd hos innpisker og de rir inn på banen etter hvordan de er rangert etter uttagningen. Rytter på 8 plass rir først inn på banen og den som leder etter uttagningen rir inn sist.

Hver oppgavedel startes alltid på venstre hånd og det startes alltid med tølt.

Det skal vises inntil to runder på venstre hånd. Deretter gir speaker beskjed om at rytterene skal ta hestene ned i skritt og bytte hånd. Deretter ris det inntil to runder tølt på høyre hånd.

Deretter leser speaker opp karakterene for tølt.

Hestene vendes tilbake til venstre hånd før neste oppgavedel som er trav. Deretter vises inntil to runder, først på venstre, deretter på høyre hånd før det leses karakterer.

Som i uttagningen gis karakterene etter hva man viser på langsidene, men alt som skjer inne på banen kan påvirke den endelige bedømmingen.

Dersom man kun viser en oppgavedel på en hånd er maks karakter man kan få for denne 7,4.

Dersom man viser maks to langsider av en oppgavedel på en hånd og en langside på den andre hånden er maks poengsum man kan få 8,4.

Neste oppgavedel er pass. Rytterene rir samlet ned i enden av passbanen og viser deretter pass en og en etter veiledning fra speaker. Passen vises i samme rekkefølge som karakterene blir lest opp.

Passen skal vises innenfor markeringene som er satt opp, og strekket er på 100m. Hesten skal legges i pass fra galopp innenfor dommerens synsfelt.

Etter man har vist sitt strekke venter rytterene og rir så samlet opp igjen til start for andre gjennomløp.

Det er viktig å tenke på at etter at du blir ropt fram av speaker har du ikke lov til å ri en volte. Dette kan føre til at man blir diskvalifisert.

Man må vise pass i begge forsøkene, men det er det beste strekket som gjelder.

Etter at alle rytterene har gjennomført to strekker med pass er det utstyrskontroll av alle hestene og det blir lest opp karakterer for pass, vilje og lynne og form under rytter.

I seniorklassen teller karakterene for tølt, pass, vilje og lynne og form under rytter dobbelt.

I seniorklassen kan man også, dersom en rytter har flere hester i finalene få en annen rytter til å ri en av hestene i finalen.

Det er alltid spennende å se etter store mesterskap hvilke hingster som var representert på startlistene.

Under VM i Nederland i 2023 kan flere av hingstene linkes tilbake til superhoppa Álfadís frá Selfossi.

Den hingsten som hadde flest avkom på VM var Spuni frá Vesturkoti med 6 avkom.

Dette var Örn frá Brimnesi, Ársól frá Sauðanesi, Meyja von St. Radegund, Fjalladís frá Fornusöndum, Spá frá Kvistum og Lér frá Valhöll.

Like bak følger far til Spuni – Álfasteinn frá Selfossi med 4 avkom. -Kopar frá Sunnuhvoli, Alexandra fra Kringeland, Toppur frá Auðsholtshjáleigu og Þrúða von der Dresdnerheide.

Álfur frá Selfossi -bror til Álfasteinn hadde også 4 avkom med på VM.

Dette var Ára frá Langholti , Ás Eyfjörð frá Bakka, Merkúr från Smedjan og Harpa frá Fellskoti.

Det var 7 hingster for hadde tre avkom hver under VM.

Dette var Grimur frá Efsta-Seli, Heðinn frá Feti, Viking från Österåker, Viktor fra Diisa, Óðinn vom Habichtswald, Þristur frá Feti og Hnokki frá Fellskoti,

16 hingster hadde 2 avkom hver, blant disse finner vi Stall Myra sin Frakkur frá Langholti og Løland sin nå avdøde Teigur vom Kronshof.

I tillegg var det 106 hingster som hadde et avkom hver på VM.

Blant disse finner vi Tigull fra Kleiva, Nói fra Jakobsgården, Hrynjandi fra Fageräng, Kiljan frá Blesastöðum 1A, Trúr fra Wetsinghe, Ölnir frá Akranesi, Sævar frá Hæli, Vörður frá Syðri-Gróf, Moli frá Skriðu, Jarl frá Miðkrika og Framherji frá Flagbjarnarholti for å nevne noen kjenninger.

Det var også noen få hingster som selv konkurrerte på VM og hadde avkom med i avl eller sport.

• Tigull fra Kleiva – Sigur fra Jakobsgården
• Herjólfur frá Ragnheiðarstöðum – Óskar frá Breiðsstöðum
• Skinfaxi fra Lysholm -Guðrún fra Bredgaard, List fra Bendstrup

Foredraget er relevant for ryttere, dommere og rideinstruktører, og tar for seg sammenhengen mellom hestens balanse og salens plassering. Det bygger på biomekaniske og anatomiske prinsipper og viser hvor viktig riktig saltilpasning er i islandshestsporten.

Temaer som balanse, harmoni, holdbarhet, prestasjonsvilje og gangartskvalitet gjennomgås, samt hvordan salens plassering påvirker hestens vektbærende egenskaper og utvikling av muskler og skjelett. Også gjordens plassering forklares fra et anatomisk og biomekanisk perspektiv i sammenheng med salens posisjon og utforming.

Dat: Torsdag 9 april

Tid: 20. 00 CET

Pris: 10 euro

Kjøp billett til webinaret her