Her er den ultimate guiden til Barneflokk!

Under NM i Gæðingakeppni i Tresfjord 4-6 september vil det tradisjonen tro arrangeres en egen barneklasse for ryttere opp til 12 år.
Har du lyst til å være med? Mer info finner du i invitasjonen på Sporti!

Man rir på en 300m lang ovalbane og man har to runder eller 4 langsider til rådighet.

Hestene bedømmes på en skala fra 5-10 med desimaler. Dersom man ikke viser en oppgavedel får man 5 for denne.
Det er enkeltstart i uttagningen.
Klassen er for ryttere i en alder fra 11-12 år.

Dette skal vises:

• Tølt eller Trav
• Skritt – minst 80 meter foran dommerene. Du trenger ikke skritte helt fra en kortside til den andre kortsiden.
• Galopp med økning
• Det skal også vises en ekstra langside, denne skal brukes og man kan selv velge hva man vil ri. Hvis du føler at noe har gått dårlig, feks at hesten mistet travet eller vekslet over til kryssgalopp i økningen kan man velge å vise dette på nytt. Eller om man er fornøyd med alt man har vist og bare vil vise hvor flott hesten er i en gangart så viser man denne.
• Det gis også karakterer for:
• Sits og innvirkning i hver opgavedel.

I barneflokk er det lov til å ri med pisk.

Man starter programmet ved nærmeste kortside til der man rir inn på banen på ønsket hånd og man kan selv velge rekkefølgen på gangartene. Det viktigste er at programmet har en god flow og det er et harmonisk program.

På midten av kortsiden hilser man til dommerene når man starter programmet.

Det er lov til å bytte hånd en gang i løpet av programmet.

Når du avslutter programmet rir du til kortsiden og hilser til dommerene. Dette er for så vidt ikke et krav, men det er jo hyggelig å takke for seg.

Det er viktig å huske at man skal ta hesten ned i skritt innen midten av langsiden etter der du avsluttet programmet ditt.. Ellers kan det likt som i sport føre til diskvalifikasjon.

I gædinga blir rytteren bedømt for hva man viser på langsidene innenfor markeringene som er ca 100m lang. Det betyr dog ikke at dommerene lukker øynene når du rir på kortsidene av banen. Alt du gjør og alt som skjer så lenge man er inne på banen vil kunne påvirke totalbedømmelsen.

I hver oppgavedel gis det karakterer for sits og innvirkning.

Litt om finalen

I finalen i Barneflokk er det 7-8 ryttere. Det kan også være flere dersom det er delte plasseringer.

Det skal ris på begge hender i alle oppgavedeler.

Dette skal vises:

• Tølt eller trav
• Galop med økning – dette vises en og en etter veiledning fra speaker.
• Det gis også karakterer for:
• Sits og innvirkning for begge opgavedeler.

Rytterene får tildelt fargebånd hos innpisker og de rir inn på banen etter hvordan de er rangert etter uttagningen. Rytter på 8 plass rir først inn på banen og den som leder etter uttagningen rir inn sist.

Hver oppgavedel startes alltid på venstre hånd og det startes med tølt eller trav.

Det skal vises inntil to runder på venstre hånd. Deretter gir speaker beskjed om at rytterene skal ta hestene ned i skritt og bytte hånd. Deretter ris det inntil to runder tølt eller trav på høyre hånd.

Deretter leser speaker opp karakterene for tølt eller trav.

Den neste oppgavedelen er galopp med økning.

Før start av finalen har rytterene blitt enige om hvilken hånd de vil ri på og hvilken langside de vil vise galopp.

Rytterene samles så i det ene hjørnet på den andre langsiden.

Deretter vil speaker sende av gårde en og en rytter for å vise galopp med økning. Det vises galopp i samme rekkefølge som rytterene red inn på banen.

Det ris nedover langsiden i valgfri gangart før rytteren gjør en overgang til galopp på kortsiden. Når rytter kommer ut på langsiden skal det vises et helt strekke med hurtig galopp. Dette skal vises innenfor markeringene, ca 100m.

Hesten skal holde gangarten hele langsiden og det skal taes pent ned igjen fra galopp og stoppes hos de andre rytterene.

Hesten må ikke skifte til kryssgalopp.

Rytterene har to forsøk. Det gis karakterer for den beste langsiden samt karakterer for sits og innvirkning i galopp.

Det er lov å vise både tølt og trav og det blir kun gitt karakter for den beste gangarten.

Etter at alle rytterene har gått ut av banen til utstyrskontroll leses det opp karakterer for galopp og sits og innvirkning i galopp.

B-flokk er gædingakeppnis 4-gang.
Man rir på en 300m lang ovalbane og man har tre runder eller 6 langsider til rådighet.

Hestene bedømmes på en skala fra 5-10 med desimaler. Dersom man ikke viser en oppgavedel får man 5 for denne.

Dette skal vises:

• Sakte tølt
• Trav
• Skritt – minst 80 meter foran dommerene. Du trenger ikke skritte helt fra en kortside til den andre kortsiden.
• Galopp med økning
• Hurtig tempo tølt
• Det gis også karakterer for:
• Vilje & gemytt – denne karakteren teller dobbelt i bedømmingen.
• Form under rytter – denne karakteren teller dobbelt i bedømmingen.
• Det skal også vises en ekstra langside, denne skal brukes og man kan selv velge hva man vil ri. Hvis du føler at noe har gått dårlig, feks at hesten mistet travet eller vekslet over til kryssgalopp i økningen kan man velge å vise dette på nytt. Eller om man er fornøyd med alt man har vist og bare vil vise hvor flott hesten er i en gangart så viser man denne.

I B-flokk ungrytter, også kalt Ungrytterflokk/GDY-B rir man samme program som seniorene. Den eneste forskjellen er at ingen av oppgavedelene teller dobbelt i bedømmingen.

Ungrytterflokk er for ryttere fra 17-21 år.

Det er viktig å huske på at det ikke er lov til å ri med pisk. Dette gjelder både inne på banen og i collecting ring.

Man starter programmet ved nærmeste kortside til der man rir inn på banen på ønsket hånd og man kan selv velge rekkefølgen på gangartene. Det viktigste er at programmet har en god flow og det er et harmonisk program.

På midten av kortsiden hilser man til dommerene når man starter programmet.

Det er lov til å bytte hånd en gang i løpet av programmet.

Når du avslutter programmet rir du til kortsiden og hilser til dommerene. Dette er for så vidt ikke et krav, men det er jo hyggelig å takke for seg.

Det er viktig å huske at man skal ta hesten ned i skritt innen midten av langsiden etter der du avsluttet programmet ditt.. Ellers kan det likt som i sport føre til diskvalifikasjon.

I gædinga blir rytteren bedømt for hva man viser på langsidene innenfor markeringene som er ca 100m lang. Det betyr dog ikke at dommerene lukker øynene når du rir på kortsidene av banen. Alt du gjør og alt som skjer så lenge man er inne på banen vil kunne påvirke totalbedømmelsen.

Litt om finalen
I finalen i B-flokk er det 7-8 ryttere. Det kan også være flere dersom det er delte plasseringer.
Det skal ris på begge hender i alle oppgavedeler.

Dette skal vises:

• Sakte tølt
• Trav
  Hurtig tempo tølt

Det gis også karakterer for

• Vilje & lynne – denne karakteren teller dobbelt i bedømmingen i seniorklassen.
• Form under rytter – denne karakteren teller dobbelt i bedømmingen i seniorklassen.

Rytterne får tildelt fargebånd hos innpisker og de rir inn på banen etter hvordan de er rangert etter uttagningen. Rytter på 8 plass rir først inn på banen og den som leder etter uttagningen rir inn sist.

Hver oppgavedel startes alltid på venstre hånd og det startes alltid med sakte tølt.

Det skal vises inntil to runder på venstre hånd. Deretter gir speaker beskjed om at rytterene skal ta hestene ned i skritt og bytte hånd. Deretter ris det inntil to runder sakte tølt på høyre hånd.
Deretter leser speaker opp karakterene for sakte tølt.

Hestene vendes tilbake til venstre hånd før neste oppgavedel som er trav. Deretter vises inntil to runder trav. Speaker gir så beskjed om at hestene skal taes ned i skritt og rytterene bytter hånd.
Før man setter i gang på høyre hånd får hestene 1 minutts skrittepause.
Deretter vises det inntil to runder trav på høyre hånd før det leses karakterer for trav.

Siste oppgavedel er hurtig tempo tølt.
Hestene snus tilbake til venstre hånd og det vises inntil to runder med hurtig tempo tølt. Speaker gir så beskjed om at hestene skal taes ned i skritt og rytterene bytter hånd.

Før man setter i gang på høyre hånd får hestene en 2 minutter lang skrittepause.

Deretter vises det inntil to runder hurtig tempo tølt på høyre hånd før det leses karakterer for hurtig tempo tølt.

Som i uttagningen gis karakterene etter hva man viser på langsidene, men alt som skjer inne på banen kan påvirke den endelige bedømmingen.

Dersom man kun viser en oppgavedel på en hånd er maks karakter man kan få for denne 7,4.

Dersom man viser maks to langsider av en oppgavedel på en hånd og en langside på den andre hånden er maks poengsum man kan få 8,4.

Etter at alle rytterene har gått ut av banen til utstyrskontroll leses det opp karakterer for hurtig tempo tølt, vilje og lynne og form under rytter.

I seniorklassen teller karakterene for vilje og lynne og form under rytter dobbelt.

Her er den ultimate guiden til Ungdomsflokk!

Ungdomsflokk/GDT/Teenage Class er for ryttere som er mellom 14-17 år gamle.

Man rir på en 300m lang ovalbane og man har tre runder eller 6 langsider til rådighet. Hestene bedømmes på en skala fra 5-10 med desimaler. Dersom man ikke viser en oppgavedel får man 5 for denne
Det er enkeltstart i uttagningen.

Dette skal vises:

1. Sakte tølt
2. Trav
3. Skritt – minst 80 meter foran dommerene. Du trenger ikke skritte helt fra en kortside til den andre kortsiden.
4. Galop med økning
5. Hurtig tempo tølt eller hurtig tempo trav
6. Det gis også karakterer for:
7. Sits og innvirkning
8. Det skal også vises en ekstra langside, denne skal brukes og man kan selv velge hva man vil ri. Hvis du føler at noe har gått dårlig, feks at hesten mistet travet eller vekslet over til kryssgalopp i økningen kan man velge å vise dette på nytt. Eller om man er fornøyd med alt man har vist og bare vil vise hvor flott hesten er i en gangart så viser man denne.

I ungdomsflokk er det lov til å ri med pisk.

Hvordan ris programmet?
Man starter programmet ved nærmeste kortside til der man rir inn på banen på ønsket hånd og man kan selv velge rekkefølgen på gangartene. Det viktigste er at programmet har en god flow og det er et harmonisk program.

På midten av kortsiden hilser man til dommerene når man starter programmet.

Det er lov til å bytte hånd en gang i løpet av programmet.

Når du avslutter programmet rir du til kortsiden og hilser til dommerene. Dette er for så vidt ikke et krav, men det er jo hyggelig å takke for seg.

Det er viktig å huske at man skal ta hesten ned i skritt innen midten av langsiden etter der du avsluttet programmet ditt.. Ellers kan det likt som i sport føre til diskvalifikasjon.

I gædinga blir rytteren bedømt for hva man viser på langsidene innenfor markeringene som er ca 100m lang. Det betyr dog ikke at dommerene lukker øynene når du rir på kortsidene av banen. Alt du gjør og alt som skjer så lenge man er inne på banen vil kunne påvirke totalbedømmelsen.

Litt om finalen
I finalen i Ungdomsflokk er det 7-8 ryttere. Det kan også være flere dersom det er delte plasseringer.

Det skal ris på begge hender i alle oppgavedeler.

Dette skal vises:

1. Sakte tølt
2. Trav
3. Hurtig tempo tølt eller hurtig tempo trav
4. Det gis også karakterer for:
5. Sits og innvirkning

Rytterne får tildelt fargebånd hos innpisker og de rir inn på banen etter hvordan de er rangert etter uttagningen. Rytter på 8 plass rir først inn på banen og den som leder etter uttagningen rir inn sist.

Hver oppgavedel startes alltid på venstre hånd og det startes alltid med sakte tølt.

Det skal vises inntil to runder på venstre hånd. Deretter gir speaker beskjed om at rytterne skal ta hestene ned i skritt og bytte hånd. Deretter ris det inntil to runder sakte tølt på høyre hånd.
Deretter leser speaker opp karakterene for sakte tølt.

Hestene vendes tilbake til venstre hånd før neste oppgavedel som er trav. Deretter vises inntil to runder trav. Speaker gir så beskjed om at hestene skal taes ned i skritt og rytterene bytter hånd.

Før man setter i gang på høyre hånd får hestene 1 minutts skrittepause.

Deretter vises det inntil to runder trav på høyre hånd før det leses karakterer for trav.

Siste oppgavedel som skal vises er hurtig tempo tølt eller hurtig tempo trav.
Hestene snus tilbake til venstre hånd og det vises inntil to runder med hurtig tempo tølt eller hurtig tempo trav. Speaker gir så beskjed om at hestene skal taes ned i skritt og rytterne bytter hånd.

Før man setter i gang på høyre hånd får hestene en 2 minutter lang skrittepause.

Deretter vises det inntil to runder på høyre hånd før det leses karakterer for hurtig tempo tølt eller hurtig tempo trav.

Etter at alle rytterne har gått ut av banen til utstyrskontroll leses det opp karakterer for hurtig tempo tølt eller trav og sits og innvirkning.

Som i uttagningen gis karakterene etter hva man viser på langsidene, men alt som skjer inne på banen kan påvirke den endelige bedømmingen.

Det er viktig å merke seg at det ikke skal være forskjell i tempoet i oppgavedelen trav og hurtig tempo trav. Dommerene ønsker å se samme tempo i begge oppgavedeler.

Rytteren må velge om det skal vises tølt eller trav som hurtiggangart i finalene. I uttagningen kan man vise begge deler.

Her er den ultimate guiden til C-flokk gæðingakeppni.

C-flokk er en klasse for de rytterne som ikke har så mye erfaring med å ri stevner. Kall det gjerne gæðinga sin fritidsklasse. Denne klassen er ikke ment som en klasse man skal bruke til å gi hestene rutine, men som en klasse for uerfarne og lite stevnevante ryttere.

Hester og ryttere som konkurrerer i C-flokk kan ikke konkurrere i A eller B-flokk på samme stevne. Det ris ikke C-flokk under Landsmót.

Man rir på en 300m lang ovalbane og man har to runder eller 4 langsider til rådighet.

Hestene bedømmes på en skala fra 5-10 med desimaler. Dersom man ikke viser en oppgavedel får man 5 for denne.
Det er enkeltstart i uttagningen.

Dette skal vises:

1. Skritt
2. Tølt og/eller trav
3. Galopp med økning

Det gis også karakterer for

1. Vilje og lynne
2. Form under rytter
3. Det skal også vises en ekstra langside, denne skal brukes og man kan selv velge hva man vil ri. Hvis du føler at noe har gått dårlig, feks at hesten mistet travet eller vekslet over til kryssgalopp i økningen kan man velge å vise dette på nytt. Eller om man er fornøyd med alt man har vist og bare vil vise hvor flott hesten er i en gangart så viser man denne.

Dersom rytteren velger å vise både tølt og trav blir karakteren for den beste gangarten tatt med i utregningen av den totale karakteren.

Ingen av karakterene teller dobbelt i C-flokk.

I C-flokk er det lov til å ri med pisk.

Slik rir du programmet
Man starter programmet ved nærmeste kortside til der man rir inn på banen på ønsket hånd og man kan selv velge rekkefølgen på gangartene. Det viktigste er at programmet har en god flow og det er et harmonisk program.

På midten av kortsiden hilser man til dommerene når man starter programmet.

Det er lov til å bytte hånd en gang i løpet av programmet.

Når du avslutter programmet rir du til kortsiden og hilser til dommerene. Dette er for så vidt ikke et krav, men det er jo hyggelig å takke for seg når man er ferdig.

Det er viktig å huske at man skal ta hesten ned i skritt innen midten av langsiden etter der du avsluttet programmet ditt.. Ellers kan det likt som i sport føre til diskvalifikasjon.

I gædinga blir rytteren bedømt for hva man viser på langsidene innenfor markeringene som er ca 100m lang. Det betyr dog ikke at dommerene lukker øynene når du rir på kortsidene av banen. Alt du gjør og alt som skjer så lenge man er inne på banen vil kunne påvirke totalbedømmelsen.

Litt om finalen
I finalen i C-flokk er det 7-8 ryttere. Det kan også være flere dersom det er delte plasseringer.

Det skal ris på begge hender i de to første oppgavedelene. Galopp vises kun på en hånd -to strekker pr rytter. Galoppen ris som oftest på venstre hånd da det er vanlig at alle oppgavedeler starter på venstre hånd.

Dette skal vises:

• Tølt eller trav
• Galopp med økning
• Skritt

Det gis også karakterer for

• Vilje og lynne
• Form under rytter

Rytterne får tildelt fargebånd hos innpisker og de rir inn på banen etter hvordan de er rangert etter uttagningen. Rytter på 8 plass rir først inn på banen og den som leder etter uttagningen rir inn sist.

Hver oppgavedel startes alltid på venstre hånd og det startes med å vise tølt eller trav

Det skal vises inntil to runder på venstre hånd. Deretter gir speaker beskjed om at rytterne skal ta hestene ned i skritt og bytte hånd. Deretter ris det inntil to runder tølt eller trav på høyre hånd.

Deretter leser speaker opp karakterene for tølt eller trav.

Det er viktig å merke seg at man i finalen ikke har lov til å vise både tølt og trav. Her må man velge en gangart og ri den samme gangarten på begge hender.

Neste oppgavedel er skritt.
Hestene vendes tilbake til venstre hånd før neste oppgavedel som er skritt. Det skal vises inntil en runde skritt. Speaker gir så beskjed om at hestene skal bytte hånd.
Deretter vises inntil en runde skritt på høyre hånd.
Heretter leses det opp karakterer for skritt.

Siste oppgavedel i finalen er galopp med økning.
Før start av finalen har rytterne blitt enige om hvilken hånd de vil ri på og hvilken langside de vil vise galopp. Hvis de ikke blir enige er det vanlig at galoppen vises på venstre hånd.

Rytterne samles så i det ene hjørnet på den andre langsiden.

Deretter vil speaker sende av gårde en og en rytter for å vise galopp med økning. Det vises galopp i samme rekkefølge som rytterene red inn på banen.

Det ris nedover langsiden i valgfri gangart før rytteren gjør en overgang til galopp på kortsiden. Når rytter kommer ut på langsiden skal det vises et helt strekke med galopp med økning i tempo. Dette skal vises innenfor markeringene, ca 100m.

Hesten skal holde gangarten hele langsiden og det skal taes pent ned igjen fra galopp og stoppes hos de andre rytterene.
Hesten må ikke skifte til kryssgalopp.
Rytterne har to forsøk.

Etter at alle rytterne har gått ut av banen til utstyrskontroll leses det opp karakterer for galopp, vilje og lynne og form under rytter.

Klassen er i løpet av de siste årene blitt delt i to, en klasse for senior GDA og en klasse for ungrytter GDY-A. De siste årene har det nå blitt åpnet for at ryttere i ungdomsflokk-alder også kan starte A-flokk ungrytter. Det vil si at klassen gjelder for ryttere fra 13-21 år.

Man rir på en 300m lang ovalbane og man har tre runder eller 6 langsider til rådighet. I A-flokk rir man også pass på passbanen.

Hestene bedømmes på en skala fra 5-10 med desimaler. Dersom man ikke viser en oppgavedel får man 5 for denne.

Dette skal vises:

• Tølt – denne oppgavedelen teller dobbelt i bedømmingen
• Trav
• Skritt – minst 80 meter foran dommerene. Du trenger ikke skritte helt fra en kortside til den andre kortsiden.
• Galopp med økning
• Pass – en langside på passbanen – denne karakteren teller dobbelt i bedømmingen.
• Det gis også karakterer for:
• Vilje & Lynne – denne karakteren teller dobbelt i bedømmingen.
• Form under Rytter – denne karakteren teller dobbelt i bedømmingen.
• Det skal også vises en ekstra langside, denne skal brukes og man kan selv velge hva man vil ri. Hvis du føler at noe har gått dårlig, feks at hesten mistet travet eller vekslet over til kryssgalopp i økningen kan man velge å vise dette på nytt. Eller om man er fornøyd med alt man har vist og bare vil vise hvor flott hesten er i en gangart så viser man denne.

I A-flokk for ungryttere er programmet det samme og man får karakterer for de samme oppgavedelene. Den eneste forskjellen er at ingen av oppgavedelene teller dobbelt i bedømmingen.

Man starter programmet ved nærmeste kortside til der man rir inn på banen på ønsket hånd og man kan selv velge rekkefølgen på gangartene.Det viktigste er at programmet har en god flow og det er et harmonisk program.

For å kunne oppnå maks poeng for pass må man vise pass på passbanen. Man har kun lov til å bruke passbanen en gang i løpet av programmet. Det er lov å ri pass inne på ovalbanen også, men da er høyeste mulige karakter man kan få 7,4. Dette er fordi langsiden på ovalbanen ikke er 100m lang.

Du kan ri pass når som helst i programmet men dersom du ønsker å starte med pass må du først ri inn på banen for å hilse til dommerne på en av kortsidene før du rir ut på passbanen.

Dersom du avslutter programmet med pass på passbanen trenger du ikke å ri inn igjen på banen for å hilse til dommerene.

Det er lov til å bytte hånd en gang i løpet av programmet.

Det er viktig å huske på at det ikke er lov til å ri med pisk. Dette gjelder både inne på banen og i collecting ring.

Hvis du avslutter programmet inne på banen rir du til kortsiden og hilser til dommerene. Dette er for så vidt ikke et krav, men det er jo hyggelig å takke for seg når man er ferdig med programmet sitt.

Det er viktig å huske at man skal ta hesten ned i skritt innen midten av langsiden etter der du avsluttet programmet ditt.. Ellers kan det likt som i sport føre til diskvalifikasjon.

I følge reglene kan rytter selv velge hvilken vei på passbanen man ønsker å ri pass, men dette kan det være begrensninger på på de forskjellige stevneplassene. Er du usikker så spør gjerne på ryttermøtet eller hør med hoveddommer.

I gædinga blir rytteren bedømt for hva man viser på langsidene innenfor markeringene som er ca 100m lang. Det betyr dog ikke at dommerene lukker øynene når du rir på kortsidene av banen. Alt du gjør og alt som skjer så lenge man er inne på banen vil kunne påvirke totalbedømmelsen.

Litt om finalene
I finalen i A-flokk er det 7-8 ryttere. Det kan også være flere dersom det er delte plasseringer.
Det skal ris på begge hender og man skal til slutt vise to gjennomløp med pass på passbanen.

Finalen startes inne på ovalbanen hvor det skal vises følgende oppgavedeler.

• Tølt – denne oppgavedelen teller dobbelt i bedømmingen
• Trav

Deretter vises det to gjennomløp med pass ute på passbanen. I seniorklassen teller karakteren for pass dobbelt i bedømmingen.

Det gis også karakterer for:

• Vilje & Lynne – denne karakteren teller dobbelt i bedømmingen.
• Form under Rytter – denne karakteren teller dobbelt i bedømmingen.

Rytterene får tildelt fargebånd hos innpisker og de rir inn på banen etter hvordan de er rangert etter uttagningen. Rytter på 8 plass rir først inn på banen og den som leder etter uttagningen rir inn sist.

Hver oppgavedel startes alltid på venstre hånd og det startes alltid med tølt.

Det skal vises inntil to runder på venstre hånd. Deretter gir speaker beskjed om at rytterene skal ta hestene ned i skritt og bytte hånd. Deretter ris det inntil to runder tølt på høyre hånd.

Deretter leser speaker opp karakterene for tølt.

Hestene vendes tilbake til venstre hånd før neste oppgavedel som er trav. Deretter vises inntil to runder, først på venstre, deretter på høyre hånd før det leses karakterer.

Som i uttagningen gis karakterene etter hva man viser på langsidene, men alt som skjer inne på banen kan påvirke den endelige bedømmingen.

Dersom man kun viser en oppgavedel på en hånd er maks karakter man kan få for denne 7,4.

Dersom man viser maks to langsider av en oppgavedel på en hånd og en langside på den andre hånden er maks poengsum man kan få 8,4.

Neste oppgavedel er pass. Rytterene rir samlet ned i enden av passbanen og viser deretter pass en og en etter veiledning fra speaker. Passen vises i samme rekkefølge som karakterene blir lest opp.

Passen skal vises innenfor markeringene som er satt opp, og strekket er på 100m. Hesten skal legges i pass fra galopp innenfor dommerens synsfelt.

Etter man har vist sitt strekke venter rytterene og rir så samlet opp igjen til start for andre gjennomløp.

Det er viktig å tenke på at etter at du blir ropt fram av speaker har du ikke lov til å ri en volte. Dette kan føre til at man blir diskvalifisert.

Man må vise pass i begge forsøkene, men det er det beste strekket som gjelder.

Etter at alle rytterene har gjennomført to strekker med pass er det utstyrskontroll av alle hestene og det blir lest opp karakterer for pass, vilje og lynne og form under rytter.

I seniorklassen teller karakterene for tølt, pass, vilje og lynne og form under rytter dobbelt.

I seniorklassen kan man også, dersom en rytter har flere hester i finalene få en annen rytter til å ri en av hestene i finalen.

Det er lov å bruke bittringer både på trinsebitt og stangbitt. Tidligere har det ikke vært noe spesifisering på hvordan disse skal være utformet.

Både de vanlige runde og de mer avlange hjemmelagede variantene har vært lovlige.

I siste utgave av reglementet er det nå spesifisert at ringene ikke kan være bredere enn 9 cm på det bredeste punktet.

Vi har dobbelsjekket alle bittringene på salrommet og funnet at man i enkelte tilfeller ikke har mange millimeterne å gå på når det gjelder bredden.

Samtlige av bittringene hadde en diameter på mellom 8-8.7cm.

Vanlige runde løse bittringer var de som hadde mest å gå på i størrelsen med rundt 8.5 cm bredde.

De populære, litt tykkere Acavallo bittringene målte nærmere 8.7 cm.

De ringene vi målte er nye og ubrukte så vi anbefaler på det sterkeste at alle som skal starte stevner med denne type ringer kontrollmåler sine egne ringer for å være på den sikre siden!

Mange lager også egne bittringer av tynn gummi. Disse er ofte festet i både bittringen og nakkereima for bedre stabilitet.

Spørsmålet er hvordan disse skal måles. Dersom man måler på samme måte som med de runde ringene er de gjerne innafor, men om de måles i «lengderetningen» kan det skape problemer.

Her trengs det ytterligere spesifiseringer i det nye reglementet.

Men et tips inntil det er tydeliggjort – skal du bruke disse ringene på et stevne så sjekk med hoveddommer om det er ok før start slik at du ikke risikerer å bli disket i beslagskontrollen!

I kjølvannet av diskusjonen rundt det nye forslaget til avlsplan som ble publisert på NIHF sine sider i januar ble det sendt ut en felles uttalelse fra avlsutvalget etter at høringsfristen gikk ut.

Her opplyser de at de nå vil bruke tid på å gå igjennom innspillene og at det vil bli satt av tid under NIHF sitt årsmøte 21-22 mars til å presentere og diskutere utkastet. 

Flere ivrige debattanter møtte opp godt forberedet til Årsmøtet på Gardermoen for å høre mer om avlsplanen og delta i diskusjonen men de måtte gå slukøret hjem igjen.

Ingen fra avlsutvalget var til stede på årsmøtet denne gangen. Hverken leder eller utvalgsmedlemmer hadde anledning til å være der. Det var utrolig synd da flere hadde sett fram til åpen diskusjon om temaet.

Nils-Ole Gilde fra stambokkontoret redegjorde om veien videre.
Først og fremst vil avlsutvalget nå sette opp et Teamsmøte med forelesning om hva BLUP er og hvordan den brukes i avlen. De opplever det som at det er dårlig kunnskap om BLUP hos norske avlere. 
Deretter skal innspill gås igjennom før det settes opp et nytt teamsmøte hvor man gjennomgår avlsplanen før den skal sendes til godkjenning hos Norsk Hestesenter og Mattilsynet. 

Fra salen kommer det ønske om at dette skal tas opp under et avlsseminar face to face og ikke bare over nett. Dette er et viktig tema som kan få store konsekvenser for norsk avl framover.

Har du meninger eller innspill oppfordrer avlsutvalget til å sende dette på mail til avl@nihf.no

Ny avlsplan er ønsket å være godkjent og på plass før sesongen 2027.

Husk at det er mange tilskudd og pleiemidler som brukes daglig som kan ha karenstid i forhold til stevner.

NIHF følger DNT sine forbuds-og karenstidsbestemmelser.

Sjekk de oppdaterte listene her

Dette er relevant for alle foreningens lokallag, dommere, og instruktører.

Les mer på NIHF sin hjemmeside:

https://nihf.no/viktig-informasjon-fra-dommer-utdanningsutvalget/