Logi Laxdal mener dommerne må være strengere på tempoet dersom kvalitetene i den langsomme tølten skal bevares. Dommer Anja Aurenes deler bekymringen.

«Jeg er enig med Laxdal i at vi må jobbe for at saktetølten ikke forsvinner», sier hun.

For Aurenes handler god sakte tølt om langt mer enn bare fart. Idealet er en dansende og selvbærende hest som er myk og harmonisk, samtidig som den utstråler kraft og styrke.

Oppgaven stiller samtidig store krav.
«Oppgavedelen krever mye styrke, kondisjon, presisjon og godt samarbeid med rytter, og mykhet i kontakten.»

Dommerne har allerede klare grenser
Både Aurenes og Oda Mee Storsveen peker på at dommerne ikke står uten verktøy dersom tempoet blir for høyt. FEIFs Guidelines inneholder såkalte brannmurer som setter en øvre grense for hvilken karakter en prestasjon kan få dersom bestemte feil oppstår.

For saktetølt finnes det to viktige grenser knyttet til tempo. Dersom tempoet er altfor høyt, kan karakteren maksimalt bli 3. Er tempoet noe for høyt og dermed ikke korrekt for oppgaven, er brannmuren 6.

Oda mener dette i utgangspunktet gir dommerne verktøyene de trenger.
«Personlig opplever jeg ikke dette som et problem. Guidelines har tydelige brannmurer som stopper ekvipasjer dersom de ikke rir korrekt tempo. Jeg opplever heller ikke at dommere ikke overholder denne brannmuren.»

Samtidig finnes det rom for skjønn. Hva som er korrekt tempo og hva som er «litt for fort», må vurderes av den enkelte dommer.

En generell rettesnor er ifølge Oda at hesten skal kunne tølte balansert og uanstrengt i det aktuelle tempoet på en 10-meters volte, som er definisjonen på tempo for saktetølt i guidelines.

Men heller ikke det gir nødvendigvis ett bestemt tempo.
«En sterk og godt balansert hest kan klare å tølte på en 10-meters volte i relativt høyt tempo, også avhengig av hestens bygning og størrelse. Så kanskje er definisjonen litt diffus.»

Kan brannmuren påvirke hvordan rytterne rir?
Aurenes trekker frem en annen interessant side ved systemet.
Brannmuren på 6 for noe for høyt tempo er den samme karaktergrensen som kan gjelde ved enkelte utfordringer i samarbeidet mellom hest og rytter.

Hun mener dette kan være en av årsakene til at et noe høyere tempo i enkelte tilfeller blir akseptert så lenge samarbeidet og harmonien er god.
Rytterne kjenner også regelverket.

«Det vet også rytterne, som igjen gjør at de gambler på å ri gjerne fortere for å forhindre konfliktatferd», sier Aurenes.

Dermed oppstår et interessant dilemma: Skal rytteren presse tempoet ytterligere ned for å oppfylle idealet av sakte tølt dersom det samtidig øker risikoen for spenninger og konflikt mellom hest og rytter?

Hestevelferden inn i diskusjonen
Begge dommerne peker nettopp på harmonien som en viktig del av spørsmålet.

Aurenes viser også til nyere forskning hvor det er sett på sammenhenger mellom sakte tølt, konfliktatferd og sår i munnen. Det gjør at diskusjonen om tempo også blir en diskusjon om hestevelferd.

Oda mener det kan få uheldige konsekvenser dersom kravet til lavt tempo blir for absolutt.
«Jeg tror faren ved å bli enda strengere i forhold til tempo er at man ender opp med å presse en hest som ikke er klar for det, inn i et tempo den ikke har styrke eller balanse til å gå. Noe som igjen vil føre til mer konfliktatferd, som jeg vil påstå er enda mindre ønskelig å se enn et saktetølt som går i rett tempo.»

Hun understreker at virkelig god langsom tølt krever svært mye styrke og balanse fra både hest og rytter.
Derfor vil hun heller se en hest som er tilfreds og balansert i et noe høyere tempo enn en hest som presses ned i et tempo den ikke mestrer.

Opplever ikke at høyere tempo belønnes
Oda understreker samtidig at hennes erfaring hovedsakelig kommer fra lokale stevner og enkelte WR-stevner i Norge, og at hun derfor ikke nødvendigvis ser den samme utviklingen som Laxdal beskriver internasjonalt.

Hun kjenner likevel igjen at tempoet kan bli for høyt.
«Jeg innrømmer at jeg titt og ofte kommenterer på at tempo er litt høyt i sakte tølt, men føler heller ikke at disse ekvipasjene blir belønnet spesielt høyt karaktermessig.»

For henne handler det derfor kanskje ikke først og fremst om nye eller strengere regler.
«Vi dommere har tydelige retningslinjer og Guidelines på hvordan vi skal håndtere tempo, så da tenker jeg at vi bare må tørre å bruke dem.»

En felles forståelse
Aurenes mener samtidig at det er viktig at dommerne har en mest mulig lik forståelse av regelverket.
Dersom noen dommere gradvis begynner å akseptere høyere tempo enn beskrivelsen tilsier, mens andre holder fast ved en strengere fortolkning, kan konsekvensen bli større sprik i karakterene.

«Jeg tenker at vi dommere må være årvåkne på utviklingen og sørge for at vi har en felles forståelse av guidelines og bedømmer ut fra disse. Det er viktig at personlige preferanser ikke fører til at vi gradvis aksepterer et høyere tempo enn det som er beskrevet i guidelines. Konklusjonen er kanskje både enkel og vanskelig: God og korrekt saktetølt krever mye trening, styrke og godt samarbeid mellom hest og rytter, og det er noe man som rytter hele tiden må fortsette å utvikle. Samtidig må vi dommere være tro mot guidelines og vurdere helheten i det vi ser gjennom hele visningen, med harmonien mellom hest og rytter som det viktigste utgangspunktet.»

Diskusjonen Laxdal startet viser at spørsmålet er mer komplisert enn hvor fort hesten beveger seg i en gangart.

Sakte tølt skal gå sakte. Samtidig skal hesten være balansert, selvbærende, myk og harmonisk. Dommerne skal følge grensene i Guidelines, men må også vurdere det de faktisk ser foran seg.

Kanskje ligger den største utfordringen nettopp der, hvordan bevarer man den virkelig gode, saktetølten uten at jakten på lavere tempo går på bekostning av harmoni og hestevelferd?

Tidligere har det vært slik at man har hatt mulighet til å ta med seg eksteriørdommen fra en visning over til en annen visning innenfor samme år.
Det vil si at hvis hesten fikk en fantastisk eksteriørdom i mai så var det ikke nødvendig å vise for eksteriør flere ganger det året.  Det eneste man da trengte å gjøre var å måle høvene og vise rideprøve. 

Nå gjøres det noen endringer i denne regelen.
Fra og med 1 april 2026 endres regelen slik at en hest som har fått en eksteriørdom som 5 år eller eldre kan velge å bruke den siste eksteriørdommen på alle kommende visninger, uavhengig av hvilket år den vises.
Hvis du er fornøyd med eksteriørdommen hesten fikk trenger den ikke komme til eksteriørdom igjen.  Det vil være den siste eksteriørdommen hesten fikk som er den gjeldende dommen. 

Dette gjelder også for alle mål som er gjort av hesten, bortsett fra mål av høver, de må man måle på alle kommende visninger. 

Da vi tidligere kontrollmålte disse bittringene på et av våre stangbitt viste det seg at bredden på ringen var grei men at lengden kunne by på problemer. 

Vi stilte spørsmål om hvordan disse skulle måles og om de samme reglene om at ringene ikke skal være bredere enn 9 cm også gjelder denne type bittringer.

Det viser seg at regelen på 9 cm gleder uansett hvilken type bittringer man bruker.

Så nå kan det være lurt å kontrollmåle og eventuelt prøve å klippe til så man kommer innenfor målene før man tar de på under et stevne. 

Det er lov å bruke bittringer både på trinsebitt og stangbitt. Tidligere har det ikke vært noe spesifisering på hvordan disse skal være utformet.

Både de vanlige runde og de mer avlange hjemmelagede variantene har vært lovlige.

I siste utgave av reglementet er det nå spesifisert at ringene ikke kan være bredere enn 9 cm på det bredeste punktet.

Vi har dobbelsjekket alle bittringene på salrommet og funnet at man i enkelte tilfeller ikke har mange millimeterne å gå på når det gjelder bredden.

Samtlige av bittringene hadde en diameter på mellom 8-8.7cm.

Vanlige runde løse bittringer var de som hadde mest å gå på i størrelsen med rundt 8.5 cm bredde.

De populære, litt tykkere Acavallo bittringene målte nærmere 8.7 cm.

De ringene vi målte er nye og ubrukte så vi anbefaler på det sterkeste at alle som skal starte stevner med denne type ringer kontrollmåler sine egne ringer for å være på den sikre siden!

Mange lager også egne bittringer av tynn gummi. Disse er ofte festet i både bittringen og nakkereima for bedre stabilitet.

Spørsmålet er hvordan disse skal måles. Dersom man måler på samme måte som med de runde ringene er de gjerne innafor, men om de måles i «lengderetningen» kan det skape problemer.

Her trengs det ytterligere spesifiseringer i det nye reglementet.

Men et tips inntil det er tydeliggjort – skal du bruke disse ringene på et stevne så sjekk med hoveddommer om det er ok før start slik at du ikke risikerer å bli disket i beslagskontrollen!

Tidligere har denne tidsfristen vært én time, fra og med 1 april 2026 endres dette til to timer. 

I konkurranser uten lag er ryttere og hester forventet å være klare til start i en finale med mindre annet er meldt fra om, senest to timer før start av den første finalen for disiplinen du rir.  Det vil si at skal du trekke deg fra en A-finale må du trekke det senest to timer før B-finalen starter. 

Hvis ekvipasjen er forhåndspåmeldt til en uttagning som starter etter den første finalen (eks du er kvalifisert til B-finale i T1 men skal ri V1 uttagning senere på dagen), og rytteren har kun én hest i denne finalen, har rytter lov til å trekke seg fra den inntil 30 minutter etter slutt av siste uttagningen for ekvipasjen.

Strykning etter denne tidsfristen aksepteres kun dersom hesten (bekreftet av veterinær som har undersøkt hesten på stedet) eller rytteren (bekreftet av lege) erklæres uskikket til å delta, eller i særskilte tilfeller etter avgjørelse fra overdommer, ellers blir rytteren diskvalifisert fra stevnet, inkludert tap av poeng og premier som allerede er gitt.

Diskvalifikasjonen publiseres av FEIF og registreres med to røde kort (se S18.4, vedlegg 11: Kort og disiplinære tiltak). 
For å ikke møte opp i en finale kan man få to ukers utestengelse..

Dersom en rytter har to eller flere hester i enten A-, B- eller C-finale, må rytteren bestemme hvilken hest han eller hun skal starte med i hver finale senest to timer før start. De øvrige hestene til rytteren blir plassert sist i finalen i henhold til plasseringen fra uttagningen. Andre ryttere kan deretter overta de ledige plassene i henhold til S2.5.

Det anbefales også at alle stykninger blir levert inn skriftlig.
FEIF har et eget skjema som benyttes til dette.

Skjema for å registrere for sen strykning

I kjølvannet av diskusjonen rundt det nye forslaget til avlsplan som ble publisert på NIHF sine sider i januar ble det sendt ut en felles uttalelse fra avlsutvalget etter at høringsfristen gikk ut.

Her opplyser de at de nå vil bruke tid på å gå igjennom innspillene og at det vil bli satt av tid under NIHF sitt årsmøte 21-22 mars til å presentere og diskutere utkastet. 

Flere ivrige debattanter møtte opp godt forberedet til Årsmøtet på Gardermoen for å høre mer om avlsplanen og delta i diskusjonen men de måtte gå slukøret hjem igjen.

Ingen fra avlsutvalget var til stede på årsmøtet denne gangen. Hverken leder eller utvalgsmedlemmer hadde anledning til å være der. Det var utrolig synd da flere hadde sett fram til åpen diskusjon om temaet.

Nils-Ole Gilde fra stambokkontoret redegjorde om veien videre.
Først og fremst vil avlsutvalget nå sette opp et Teamsmøte med forelesning om hva BLUP er og hvordan den brukes i avlen. De opplever det som at det er dårlig kunnskap om BLUP hos norske avlere. 
Deretter skal innspill gås igjennom før det settes opp et nytt teamsmøte hvor man gjennomgår avlsplanen før den skal sendes til godkjenning hos Norsk Hestesenter og Mattilsynet. 

Fra salen kommer det ønske om at dette skal tas opp under et avlsseminar face to face og ikke bare over nett. Dette er et viktig tema som kan få store konsekvenser for norsk avl framover.

Har du meninger eller innspill oppfordrer avlsutvalget til å sende dette på mail til avl@nihf.no

Ny avlsplan er ønsket å være godkjent og på plass før sesongen 2027.

For stevnerytterene er det et par viktige endringer som er verdt å merke seg.

Pelham blir forbudt

Fra og med 1 april 2026 blir det forbudt å ri med Pelhambitt på stevner.

Bittet er allerede ulovlig å bruke på avlsvisninger.

Bakgrunnen for forbudet er at man ser at bittet gjentagende ganger forårsaker sår og skader i hestens munn.

Minimum 1,5 cm

Det innføres også en regel som bestemmer hvor stram en nesereim kan være.

Nå skal det være minimum 1,5 cm mellom nesereimen og neseryggen til hesten. Tidligere har dette bare inkludert lave/hannoveranske nesereimer.

Fra 1 april vil denne regelen gjelde for alle typer nesereimer.

Bittringer

Det er lov å bruke bittringer, en på hver side av bittet.

Diameteren på bittringene må ikke overstige 9 cm på det bredeste punktet.

Ut over dette er det ingen flere endringer i utstyrsreglementet for 2026.

Oppdatert regelverk for avl 2026.

FEIF Breeding Rules and Regulations

Husk at det er mange tilskudd og pleiemidler som brukes daglig som kan ha karenstid i forhold til stevner.

NIHF følger DNT sine forbuds-og karenstidsbestemmelser.

Sjekk de oppdaterte listene her

FEIF har laget en oversikt over alle endringene, den finner duher:
Overview of Changes and Clarifications