Logi Laxdal mener dommerne må være strengere på tempoet dersom kvalitetene i den langsomme tølten skal bevares. Dommer Anja Aurenes deler bekymringen.

«Jeg er enig med Laxdal i at vi må jobbe for at saktetølten ikke forsvinner», sier hun.

For Aurenes handler god sakte tølt om langt mer enn bare fart. Idealet er en dansende og selvbærende hest som er myk og harmonisk, samtidig som den utstråler kraft og styrke.

Oppgaven stiller samtidig store krav.
«Oppgavedelen krever mye styrke, kondisjon, presisjon og godt samarbeid med rytter, og mykhet i kontakten.»

Dommerne har allerede klare grenser
Både Aurenes og Oda Mee Storsveen peker på at dommerne ikke står uten verktøy dersom tempoet blir for høyt. FEIFs Guidelines inneholder såkalte brannmurer som setter en øvre grense for hvilken karakter en prestasjon kan få dersom bestemte feil oppstår.

For saktetølt finnes det to viktige grenser knyttet til tempo. Dersom tempoet er altfor høyt, kan karakteren maksimalt bli 3. Er tempoet noe for høyt og dermed ikke korrekt for oppgaven, er brannmuren 6.

Oda mener dette i utgangspunktet gir dommerne verktøyene de trenger.
«Personlig opplever jeg ikke dette som et problem. Guidelines har tydelige brannmurer som stopper ekvipasjer dersom de ikke rir korrekt tempo. Jeg opplever heller ikke at dommere ikke overholder denne brannmuren.»

Samtidig finnes det rom for skjønn. Hva som er korrekt tempo og hva som er «litt for fort», må vurderes av den enkelte dommer.

En generell rettesnor er ifølge Oda at hesten skal kunne tølte balansert og uanstrengt i det aktuelle tempoet på en 10-meters volte, som er definisjonen på tempo for saktetølt i guidelines.

Men heller ikke det gir nødvendigvis ett bestemt tempo.
«En sterk og godt balansert hest kan klare å tølte på en 10-meters volte i relativt høyt tempo, også avhengig av hestens bygning og størrelse. Så kanskje er definisjonen litt diffus.»

Kan brannmuren påvirke hvordan rytterne rir?
Aurenes trekker frem en annen interessant side ved systemet.
Brannmuren på 6 for noe for høyt tempo er den samme karaktergrensen som kan gjelde ved enkelte utfordringer i samarbeidet mellom hest og rytter.

Hun mener dette kan være en av årsakene til at et noe høyere tempo i enkelte tilfeller blir akseptert så lenge samarbeidet og harmonien er god.
Rytterne kjenner også regelverket.

«Det vet også rytterne, som igjen gjør at de gambler på å ri gjerne fortere for å forhindre konfliktatferd», sier Aurenes.

Dermed oppstår et interessant dilemma: Skal rytteren presse tempoet ytterligere ned for å oppfylle idealet av sakte tølt dersom det samtidig øker risikoen for spenninger og konflikt mellom hest og rytter?

Hestevelferden inn i diskusjonen
Begge dommerne peker nettopp på harmonien som en viktig del av spørsmålet.

Aurenes viser også til nyere forskning hvor det er sett på sammenhenger mellom sakte tølt, konfliktatferd og sår i munnen. Det gjør at diskusjonen om tempo også blir en diskusjon om hestevelferd.

Oda mener det kan få uheldige konsekvenser dersom kravet til lavt tempo blir for absolutt.
«Jeg tror faren ved å bli enda strengere i forhold til tempo er at man ender opp med å presse en hest som ikke er klar for det, inn i et tempo den ikke har styrke eller balanse til å gå. Noe som igjen vil føre til mer konfliktatferd, som jeg vil påstå er enda mindre ønskelig å se enn et saktetølt som går i rett tempo.»

Hun understreker at virkelig god langsom tølt krever svært mye styrke og balanse fra både hest og rytter.
Derfor vil hun heller se en hest som er tilfreds og balansert i et noe høyere tempo enn en hest som presses ned i et tempo den ikke mestrer.

Opplever ikke at høyere tempo belønnes
Oda understreker samtidig at hennes erfaring hovedsakelig kommer fra lokale stevner og enkelte WR-stevner i Norge, og at hun derfor ikke nødvendigvis ser den samme utviklingen som Laxdal beskriver internasjonalt.

Hun kjenner likevel igjen at tempoet kan bli for høyt.
«Jeg innrømmer at jeg titt og ofte kommenterer på at tempo er litt høyt i sakte tølt, men føler heller ikke at disse ekvipasjene blir belønnet spesielt høyt karaktermessig.»

For henne handler det derfor kanskje ikke først og fremst om nye eller strengere regler.
«Vi dommere har tydelige retningslinjer og Guidelines på hvordan vi skal håndtere tempo, så da tenker jeg at vi bare må tørre å bruke dem.»

En felles forståelse
Aurenes mener samtidig at det er viktig at dommerne har en mest mulig lik forståelse av regelverket.
Dersom noen dommere gradvis begynner å akseptere høyere tempo enn beskrivelsen tilsier, mens andre holder fast ved en strengere fortolkning, kan konsekvensen bli større sprik i karakterene.

«Jeg tenker at vi dommere må være årvåkne på utviklingen og sørge for at vi har en felles forståelse av guidelines og bedømmer ut fra disse. Det er viktig at personlige preferanser ikke fører til at vi gradvis aksepterer et høyere tempo enn det som er beskrevet i guidelines. Konklusjonen er kanskje både enkel og vanskelig: God og korrekt saktetølt krever mye trening, styrke og godt samarbeid mellom hest og rytter, og det er noe man som rytter hele tiden må fortsette å utvikle. Samtidig må vi dommere være tro mot guidelines og vurdere helheten i det vi ser gjennom hele visningen, med harmonien mellom hest og rytter som det viktigste utgangspunktet.»

Diskusjonen Laxdal startet viser at spørsmålet er mer komplisert enn hvor fort hesten beveger seg i en gangart.

Sakte tølt skal gå sakte. Samtidig skal hesten være balansert, selvbærende, myk og harmonisk. Dommerne skal følge grensene i Guidelines, men må også vurdere det de faktisk ser foran seg.

Kanskje ligger den største utfordringen nettopp der, hvordan bevarer man den virkelig gode, saktetølten uten at jakten på lavere tempo går på bekostning av harmoni og hestevelferd?

I et innlegg publisert hos islandske Eiðfaxi retter Logi Laxdal søkelyset mot utviklingen av saktetølten i konkurranser. Han mener det i dag altfor ofte aksepteres et tempo som er betydelig høyere enn det momentet egentlig tilsier i forhold til guidelines.

God saktetølt stiller store krav til hesten. Når tempoet senkes, blir balanse, styrke, takt og evnen til å bære seg selv tydeligere. Laxdal mener disse kvalitetene kan bli mindre viktige dersom rytterne kan øke tempoet og likevel belønnes med gode karakterer.

Dommerne har et ansvar
Laxdal mener dommerne spiller en viktig rolle i utviklingen. Hester som viser taktfast, balansert og selvbærende tølt i virkelig lavt tempo bør belønnes, mens det bør få konsekvenser for karakteren når tempoet blir for høyt.

Bedømmingen kan også påvirke mer enn resultatene på konkurransebanen. Ryttere og trenere tilpasser seg det som belønnes, og på lengre sikt kan det også påvirke hvilke egenskaper oppdretterne ønsker å avle videre på.

Budskapet fra Laxdal er enkelt: Sakte tølt må faktisk være sakte.

Hvis grensene gradvis flyttes og høyere tempo blir normalen, frykter han at islandshesten kan miste noen av kvalitetene den langsomme tølten er ment å vise.

Hva mener du? Har blir saktetølten ridd for fort om dagen?

Kilde: Eiðfaxi. Innlegget «Verndum hæga töltið áður en það hverfur úr íslenska hestinum» er skrevet av Logi Laxdal.